Fagstoff

Tall, klokkeslett og tidsord på kinesisk

Publisert: 10.03.2016, Oppdatert: 06.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Analoge klokker. Foto.  

Tallene på kinesisk med tegn og pinyin

 

 líng       

 0

 

 yī          

 1

 

 èr          

 2

 

 sān       

 3

 四

 sì          

 4

 五

 wǔ        

 5

 六

 liù         

 6

 七

 qī          

 7

 

 bā         

 8

 

 jiǔ         

 9

 十

 shí      

 10

 

 bǎi    

 100

 

 qiān

 1000

Dette er en oversikt over tall, klokkeslett og tidsord på kinesisk.

Tall

Tabell med tall fra 1 til 100.  Tallsystemet fungerer etter følgende prinsipp: Tallet 10 pluss tallene 1–9 utgjør tallene mellom 10 og 20. Eksempel:

11 = 10 + 1 ( shí + yī) = 十一 shíyī

Intervallene 20, 30, 40 osv. lages ved at tallene 2–9 kommer foran 10. Eksempel:

20 = 2 x 10 ( èr + shí) = 二十 èrshí

Samme prinsipp gjelder også for 100 og 1000, men liǎng brukes istedenfor èr:
两百 liǎngbǎi = 200 (også mulig å si 二百 èrbǎi, men sjeldnere)
两千 lǐangqiān = 2000

Når du har lært deg tallordene i kolonnen over, viser diagrammet under hvordan systemet er bygget opp logisk:

Tabell med kinesiske tall. Foto.

Klokkeslett

fēn – minutt (kalles 分钟 fēnzhōng når vi snakker om antall minutter, ikke klokkeslett)
kè – kvarter
bàn – halv (time)
diǎn – klokke(slett) (点钟 diǎnzhōng)
chà – minus

Skal vi uttrykke et klokkeslett på kinesisk, sier vi tallet 1–12, etterfulgt av diǎn( zhōng). Vanligvis sier vi bare for eksempel 两点 liǎng diǎn – «kl. 14.00». Men 两点钟 liǎng diǎnzhōng betyr det samme. (Merk at 点钟 diǎnzhōng kun kan brukes for hele klokkeslett. Har vi minutter, kvarter eller halvtimer i tillegg, bruker vi kun diǎn).

Skal vi uttrykke kvart på eller over, sier vi følgende:

两点一刻        liǎng diǎn yí kè           14.15
两点差一刻  
liǎng diǎn chà yí kè    13.45

Vi ser at bruker vi chà, da trekkes antallet minutter / kvarteret fra klokkeslettet det kommer etter (brukes som regel når klokka er mindre enn et kvarter på et gitt klokkeslett). Er det snakk om tid over et (helt) klokkeslett, sies bare minuttantallet etter dette hele klokkeslettet, eventuelt med tallet líng – «null» – for «tomme enheter». Eksempel:

三点差七分    sān diǎn chà qī fēn           14.53
三点十八分
    sān diǎn shíbā fen            15.18
三点零五分
    sān diǎn líng wǔ fēn         15.05

Er det snakk om et «halvt» klokkeslett, for eksempel kl. 14.30, kommer ordet for «halv», bàn, etter det hele klokkeslettet, for eksempel 两点半 liǎng diǎn bàn – kl. 14.30. Merk at foran kè må vi bruke tallet yī, mens vi aldri gjør dette med bàn. 三刻 sān kè – «tre kvarter» (altså kvart på) – og 四十五分 sìshíwǔ fēn brukes om hverandre.

Husk at på norsk sier vi «halv åtte» for kl. 19.30 og 07.30, mens på kinesisk plusses halvtimen på den foregående timen: 七点半 qī diǎn bàn – «klokka syv OG en halv» = klokka halv åtte. I så måte er den numeriske fremstillingen for klokkeslett (f.eks. 19.00) mer illustrerende for kinesisk enn for norsk (f.eks. «halv åtte»).

Tidsord

Under er en oversikt over de mest grunnleggende tidsordene på kinesisk. Tidsord er nomen som ofte fungerer adverbialt på kinesisk, det vil si at de plasseres foran verb og setter en spesifikk tidskontekst for verbhandlingen. De kan også plasseres foran subjektet (mer emfatisk) og legger da større vekt på tidspunktet for det påfølgende predikatet enn selve handlingen. Her følger de viktigste uttrykkene:

Dager

 -2

 -1

 0

 1

 2

 qiántiān

 zuótiān

 jīntiān

 míngtiān

 hòutiān

 i forgårs

 i går

 i dag

 i morgen

i over- imorgen

 前天

 昨天

 今天

 明天

 后天


Inndelinger av dagen

 -2

 -1

 0

 1

 2

zǎoshang

 shàngwǔ

 zhōngwǔ

 xiàwǔ

 wǎnshang

morgen

formiddag

 kl. 12.00

etter- middag

 kveld

 早上

 上午

 中午

 下午

 晚上

 

 Ukedager
Tabell om ukedager med kinesiske tegn. Illustrasjon.  

Slik spør du hvilken dag det er:

星期几? Xīngqījǐ?
Eksempel: 今天(是)星期几? Jīntiān (shì) xīngqījǐ? – «Hvilken dag er det i dag?»

Og slik svarer du:

星期 __ 。 Xīngqī__.
Eksempel: 今天(是)星期三。 Jīntiān (shì) xīngqīsān. – «I dag er det onsdag.»

星期 xīngqī og 礼拜 lǐbài brukes om hverandre. zhōu er mer boklig og brukes som regel i tekst.

År og måneder

Måneder

I motsetning til på norsk eller engelsk, der vi har egne navn på månedene, uttrykkes disse på kinesisk enkelt ved å sette tallene 1–12 foran ordet for måned: yuè.

Eksempel:

一月, 二月, 三月 osv.

Skal vi uttrykke en dato, bruker vi ordene  hào (muntlig) eller rì (boklig) etter tallet for datoen i måneden, for eksempel 三月十四号 sān yuè shísì hào – «14. mars».

Slik spør du hvilken dato det er:

今天(是)几月几号?Jīntiān (shì) jǐ yuè jǐ hào? – «Hvilken dato er det i dag?»

Og slik svarer du:

今天(是)三月十四号。Jīntiān (shì) sān yuè sì hào – «I dag er det den 14. mars.»

Skal du spørre hvilken dag en viss dato er, blir spørsmålet slik:

三月十四号是星期几? Sān yuè shísì hào shì xīngqījǐ? – «Hvilken ukedag er 14. mars?»

Svar:

三月十四号是星期一。 Sān yuè shísì hào shì xīngqīyī. – «Den 14. mars er en mandag.»

Husk også at når vi snakker om kalendermåneder, bruker vi tallene 1–12 rett foran ordet for måned ( yuè), mens når vi snakker om antall måneder, må vi ha målord, som når vi kvantifiserer et typisk nomen (一个人 yí ge rén, osv.):

三月 sān yuè – «mars»:
我三月去中国。 Wǒ sān yuè qù Zhōngguó – «Jeg drar til Kina i mars.»


三个月 sān ge yuè – «tre måneder»:
我三个月以后去中国。 Wǒ sān ge yuè yǐhòu qù Zhōngguó. – «Jeg drar til Kina om tre måneder.»

År og årstall

Årstall uttrykkes annerledes på kinesisk enn på norsk. Året 1814 (attenfjorten) uttrykkes for eksempel på kinesisk som «1-8-1-4-året» eller «en-åtte-en-fire-året» og kan skrives på begge måter under:

1. 1814(yī bā yī sì nián)
2. 一八一四年 (yī bā yī sì nián)

Husk at ordet suì kun brukes for aldersår, ikke for kalenderår. Snakker vi om en mengde år, bruker vi nián.

Merk at ordet for år/kalenderår – nián – også fungerer som et målord. «Tre år» er derfor 三年 sān nián og aldri *三个年 sān ge nián. Det samme gjelder for tiān – «dag».

Oppgaver
Relatert innhold