Fagstoff

Ugras i grasmark

Publisert: 12.04.2016, Oppdatert: 06.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

 

Huskelappen

Ugras i grasmark konkurrerer med kulturplantene om plass, lys, vann og næring.

 

Når vi kjenner de ulike ugrasartene, kan vi sette inn riktig tiltak.

 

Tiltak mot ugras er

  • forbyggende tiltak (jorddekke, gode vekstforhold i jorda, hindre at frø sprer seg)
  • kjemisk bekjemping

Ugras i grasmark konkurrerer med kulturplantene om plass, lys, vann og næring. Mye ugras i enga gjør både avlinga og kvaliteten på avlinga dårligere, og det gir dårligere økonomisk utbytte. Det er viktig å kjenne de ulike ugrasartene og å kunne sette inn rette tiltak for å holde enga i god stand.

Vi skiller mellom flerårige ugrasarter og de ugrasartene som spirer fra frø i gjenlegget, og som gjerne dør første eller andre høsten. De ugrasartene som spirer fra frø, er ofte dem vi finner igjen i kornåkeren, mens de flerårige, som enten har spirt fra frø i jorda eller fra vegetative plantedeler, ofte dominerer i grasmark.

Du kan lese mer om forskjellen på ettårige- og flerårige ugras her. 

Kjemisk plantevern

I gjenleggsåret er det som oftest nødvendig å bruke kjemisk plantevern for å få den varige grasmarka til å etablere seg godt. Alternativet er å bruke dekkvekst (f.eks. korn eller raps) for å holde ugraset nede til graset får etablert seg.

Enfrøblada og tofrøblada planter

Enfrøblada planter har fått navnet fordi spiren har ett blad. Hos tofrøblada planter har spiren to blad. Grasartene hører til de enfrøblada artene, mens f.eks. løvetann er tofrøblada.  


Bilde av en enfrøbladet planteEnfrøblada spire – mais  

Bilde av tofrøbladet planteTofrøblada spire  

Det er flere egenskaper som er forskjellig hos disse to plantegruppene. Du kan lese mer her:

 

Forskjeller mellom enfrøbladede og tofrøbladede planterEnfrøbladede og ekte tofrøbladede er de to største gruppene dekkfrøede blomsterplanter. Disse to gruppene har en rekke kjennetegn.KjennetegnEnfrøbladedeEkte tofrøbladedeSpirer med ett frøblad med to frøblad Blomsterdeler  oftest i 3 (3-tallig)  oftest i 4 eller 5 (4–5-tallig) Bladene   har oftest linje- eller buenervatur og mangler bladstilk. har oftest fjær- eller håndnervatur og har bladstilk.  Ledningsvevet  ligger spredt i stengeltverrsnittet. ligger i en ring i stengeltverrsnittet. Rota  er ofte en knipperot (mangler tydelig hovedrot). er ofte en hovedrot med siderøtter.  Eksempler  gress, starr, orkideer, liljer, tulipaner og konvaller, mange vannplanter.løvtrærne våre, løvetann, hvitveis, soleier, roser, etc.   

Foruten et par vinterettårige og toårige ugrasarter er det i hovedsak de flerårige ugrasartene vi kan få problem med i grasmarka. På grunn av måten de vokser på, kan enkelte ugrasarter få visse fordeler i forhold til kulturgraset, for eksempel krypsoleie (fuktige forhold), tunrapp og knereverumpe (fuktig og pakka jord).

De tofrøblada ugrasartene kan (i motsetning til de enfrøblada) forholdsvis enkelt bekjempes kjemisk om de tar overhånd i grasmarka. Det er vanskelig å håndtere ugrasarter i grasfamilien, siden vi ikke kan behandle dem kjemisk i eng og beite. Dette er arter som sølvbunke, tunrapp, knereverumpe og kveke. Kjemiske midler dreper også kulturplantene vi dyrker. Det er derfor viktig å forebygge ugras i størst mulig grad.

Er det grasarter nok i enga, kan vi oppnå en vellykket kjemisk behandling dersom ikke kalktilstand, næringstilgang eller vanntilgang er minimumsfaktorer.

 

Forebyggende tiltak

Dersom vi ønsker å unngå å sprøyte med kjemiske middel, er det helt nødvendig med gode og effektive forebyggende tiltak for å få ei god og sikker etablering i grasgjenlegget. Slike tiltak er:

  • godt drenert jord
  • riktig kalktilstand
  • god jordarbeiding (pløying, slodding og harving) som gir et godt såbed
  • grunn såing, 1–2 cm
  • hindre frøspredning fra kantareal og gjennom husdyrgjødsel
  • bruke dekkvekst med redusert såmengde

Godt plantedekke med robuste kulturplanter i engåra er den beste måten å holde ugraset i sjakk på.

 

Diskuter følgende spørsmål:

  • Hva er årsaken til at det ofte er andre typer ugras i ei grasmark enn i for eksempel en kornåker?
  • Hva slags ugras er mest vanlig i grasmark i distriktet rundt skolen?