Fagstoff

Middelalderen

Publisert: 16.12.2015, Oppdatert: 06.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Akershus festning 

Ridderrustninger, kamper, borger, konger og helter. Slik kjenner du kanskje middelalderen fra spill, fantasybøker eller filmer. Middelalderhelter kjenner vi fra mange kulturelle uttrykk som vi har rundt oss. I årene etter at den katolske kirken mistet makt på grunn av reformasjonen, ble perioden oppfattet annerledes.

Akershus festning med Akershus slott i flombelysning. Foto. De tykke steinveggene på Akershus festning forteller oss at middelalderen var en periode med politiske og økonomiske kamper, der sterke krefter kjempet om liv og død.    

En mørk periode?

Mange europeere mente da at «middelalderen» var en mellomperiode – ikke så mye å være stolt av. De mente at kirkens makt over menneskene hadde hindret dem i å utvikle nye ideer innenfor kultur, vitenskap og politikk. Men var egentlig middelalderen så mørk? Middelalderen er perioden for de første universitetene, og kultur og teknologi utviklet seg gjennom hele perioden. Handelen vokste, og kjennskapen til verden utenfor Europa ble større. Vi kan også se på perioden som en lang forberedelse til renessansen ...

Europa under føydalismen på begynnelsen av 1300-tallet. Kart. Europa i føydalismens tidsalder, ca 1328 

Å studere utviklingstrekk

Når du har lest undervisningsopplegget om middelalderen, er målet at du skal kunne vurdere middelalderen som periode. Du skal kunne gjøre rede for et utvalg av sentrale økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle utviklingstrekk i perioden. Å studere utviklingstrekk innebærer blant annet å se etter viktige institusjoner og personer som endrer samfunnet. Hvem hadde makt? Hvem sto nederst på rangstigen? Hvordan endret forholdene seg i perioden? I tillegg skal du kunne velge et tema fra middelalderen og vise hvordan utviklingen er preget av brudd eller sammenheng, på ett eller flere områder. Du får også lese om norsk middelalder, fra ca. 700 til ca. 1500 e.Kr., og diskutere påvirkningen fra andre kulturer og stater. I tillegg vil vi vise hvordan historikerne har delt middelalderen inn i perioder.

Periodene i norsk og europeisk middelalder

I europeisk historie regnes middelalderen fra år 500 e.Kr. til år 1500. Det vil si fra Vest-Romerrikets fall og fram til 1500 e.Kr. Du blir først kjent med utviklingen i det som blir kalt tidlig middelalder i Europa. Da er det også naturlig å kaste et blikk på den nordiske vikingtiden, som dekker den samme tidsperioden. I tidlig middelalder ser vi tre nye maktfaktorer på det europeiske kontinentet: kirken, adelen og kongen. Men i Norge skjer ikke dette før rundt 500 år seinere. Derfor får du lese om tidlig middelalder i norsk sammenheng etter fagstoffet om norsk vikingtid.

Et kjennetegn ved høymiddelalderen er at statsdannelsen nå finner en formell politisk form. I Europa foregikk dette fra om lag år 1000 e.Kr. og helt fram til kontinentet ble rammet av den store pesten i 1340-årene. I de norske områdene regner vi med at rammene for en stat først var på plass på 1200-tallet.

Den store «manndauden», eller svartedauden, herjet i Europa fra 1340-årene og utover. Da starter det vi regner som seinmiddelalderen. Rundt 60 prosent av befolkningen døde i byllepestepidemien. Det gjorde at lokalsamfunn og maktforhold endret seg. I denne perioden styrket kongemakten sin posisjon, med støtte fra et voksende borgerskap. Begrepet borgerskap brukes om den velstående, eiendomsbesittende overklassen som ikke tilhørte adelen. Den norske kongemakten flyttet ut av landet. Staten Norge ble en «politisk lillebror» i Skandinavia. I Norge regner vi dette som en periode der kultur og lokalpolitikk i bygdene var det viktigste fellesskapet for folk flest. I norsk historie er perioden kjent som første del av «400-årsnatten», da Norge lå under danske styre.

Verdt å tenke over før du leser videre

  1. Hva forbinder du med europeisk middelalder? Skriv ned eller diskuter med en medelev.
  2. Hva forbinder du med uttrykket "å være middelaldersk"?
  3. I hvilke sammenhenger kan vi finne uttalelser om at noe er "middelaldersk" i vårt samfunn i dag?
  4. Hvordan kan du bruke skillene mellom tidlig-, høy- og seinmiddelalder til støtte for ditt eget læringsarbeid?
  5. Hva mener du er sentrale utviklingstrekk i det norske samfunnet i dag?

Periodene er historikernes knagger

Begrepet «middelalder» har likhetstrekk med betegnelsen «400-årsnatten». De er begge begreper som blir brukt om perioder i europeisk og norsk historie. Samtidig er dette ikke objektive betegnelser. Historikerne har gitt periodene navn på bakgrunn av sine egne oppfatninger og synspunkter. Betegnelsene er farget eller tendensiøse.

Enkelthendelser har en tendens til å bli brukt til å forklare historiske brudd, enten det er svartedauden eller kongekroninger. Derfor kan periodiseringen gjøre at vi ikke legger merke til endringer som foregår over lengre tid. Byvekst er et eksempel på en langsom prosess. Byveksten foregår gjennom hele middelalderen. Likevel er det vanlig å knytte framveksten av byene spesielt til høymiddelalderen i norsk sammenheng.

Når du studerer periodene i middelalderen, må du være klar over at inndelingen er et resultat av historikernes eget ryddearbeid. Derfor er det viktig at du stiller deg kritisk til periodiseringen. Er det for eksempel riktig at det er de politiske hendelsene som har ført til de viktigste historiske endringene?

Likevel kan periodene være nyttige knagger for deg som skal lære om og forstå samfunnsendringene i middelalderen. De gjør det mulig å studere endringsprosesser over kortere eller lengre tidsrom.