Fagstoff

Forklaringer til grammatikk i leksjon 8

Publisert: 13.04.2016, Oppdatert: 06.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Huskelappen

  • 然后 ránhòu og zài har samme funksjon og betyr «deretter».
  • zài er et koverb som definerer sted for handling.
  • gèng og zuì brukes til «gradbøying».
  • 还是 háishi (eller) brukes for å danne alternativspørsmål.
  • Mange verb på norsk er såkalte v-o-konstruksjoner på kinesisk.
  • Enkelte spørreord kan også være attributt.

Kinesiske skrifttegn. Betydning: grammatikk. Illustrasjon.  Under følger forklaringer til grammatikk for dialogen Å feire bursdag.

1. 先…然后… xiān ... ránhòu ...

Tidligere har vi lært det faste mønsteret xiān .... zài .... «Først ..., så/deretter ...». xiān .... 然后 ránhòu .... er en variasjon av det samme mønsteret, og 然后 ránhòu betyr det samme som zài i denne konteksten – «deretter». Både zài og 然后 ránhòu kan uttrykke at noe skjer etter noe annet, også uten at xiān kommer først. Både xiān, zài og 然后 ránhòu kan brukes alene.

Sammenlign følgende eksempler:


我们吃饭去看电影。
Wǒmen xiān chīfàn zài qù kàn diànyǐng.
«Vi spiser først, og så drar vi og ser film.»

我们吃饭,然后去看电影。
Wǒmen xiān chīfàn, ránhòu qù kàn diànyǐng.
«Vi spiser først, deretter drar vi og ser film.»

我们吃饭去看电影。

Wǒmen chīfàn zài qù kàn diànyǐng.
«Vi spiser, så drar vi og ser film.»

我们吃饭,然后去看电影。
Wǒmen chīfan, ránhòu qù kàn diànyǐng.
«Vi spiser, deretter drar vi og ser film.»

我们吃饭。
Wǒmen xiān chīfàn.
«Vi spiser først.»

2. zài

zài er et litt spesielt ord fordi det både kan fungere som en preposisjon og som et verb. Kinesisk har flere slike ord, og vi kaller ord med disse egenskapene for koverb.

Sammenlign setningene under:

I.  你在吗?              «Er du til stede?»                     (verb)
    Nǐ zài ma?

II. 你在哪儿?         «Hvor er du?»                          (verb)
    Nǐ zài nǎr?

III.你在哪儿工作?«Hvor (= på hvor) jobber du?» (prep.)
    Nǐ zài nǎr gōngzuò?

Her kan vi se at zài har ulike funksjoner i setningen avhengig av hvordan ordet brukes på kinesisk. I setning nummer tre fungerer 在哪儿 zài nǎr som et adverbialt ledd til hovedverbet 工作 gōngzuò og utfører sin koverbiale funksjon ved at det definerer en stedskontekst for handlingen subjektet utfører.

3. gèng og zuì

På kinesisk bøyer vi som kjent ikke ord, og derfor heller ikke adjektiv, i grader, som i for eksempel «bra – bedre – best». Vi uttrykker lignende forhold på kinesisk ved å bruke et virkemiddel som er ganske typisk for språket, nemlig å legge til andre ord som ytterligere beskriver hovedordet som blir modifisert.

Sammenlign:

               «bra»         喜欢                «liker»
hǎo                                   xǐhuan

更好           «bedre»      更喜欢            «liker bedre/mer»
gèng hǎo                          gèng xǐhuan

最好
          «best»        最喜欢            «liker best/mest»
zuì hǎo                             zuì xǐhuan

gèng og zuì er adverb som står foran tilstandsverb eller psykologiske verb for å uttrykke de samme gradene.

Se også punkt 3 i leksjon 12 om gèng og zuì.

4. 还是 háishi

还是 háishi betyr «eller» og brukes i alternativspørsmål. Det vil si at når vi ønsker å spørre om det ene versus det andre, så må vi plassere 还是 háishi imellom. De to alternativene nevnes på hver sin side av 还是 háishi, og et svar vil da innebære å gjenta ett av alternativene, eventuelt subjektet og verbet + alternativ A eller B.

Eksempel:

你喜欢巧克力蛋糕还是草莓蛋糕?
Nǐ xǐhuan qiǎokèlì dàngāo háishi cǎoméi dàngāo?

 

a) 巧克力蛋糕。 Qiǎokèlì dàngāo.

b) 我喜欢巧克力蛋糕。 Wǒ xǐhuan qiǎokèlì dàngāo.

5. V-O-konstruksjoner og «generelle objekter»

请客 qǐngkè betyr «å invitere noen (som) gjest». I verb-objekt-konstruksjonen qǐng - er kè et såkalt «generelt objekt». Mange verb som på norsk eller engelsk kun ville vært ett ord, er på kinesisk slike konstruksjoner og står som regel ikke alene hvis de ikke har et spesifikt objekt. Eksempel:

唱歌 chànggē – «å synge»

objekt: gē – «sang»

跳舞 tiàowǔ – «å danse»

objekt: wǔ – «dans»

说话 shuōhuà – «å snakke»

objekt: huà – «prat»

写字 xiězì – «å skrive»

objekt: zì – «tegn»

6. 哪里的K-TV?

Som vi ser av denne frasen kan enkelte spørreord også fungere som attributt på kinesisk, i dette tilfellet 哪里 nǎlǐ / 哪儿 nǎr. På norsk blir det naturlig å oversette dette med en relativsetning (som-setning). Sammenlign følgende:

1. 哪里的K-TV (Nǎlǐ de K-TV) – «Karaokesalongen som er hvor?» / «Hvilken karaokesalong?»

 

(*哪里K-TV (Nǎlǐ K-TV) – *«Hvor karaokesalong?»)

2. 哪儿有K-TV (Nǎlǐ yǒu K-TV) – «Hvor finnes det karaokesalong?»

Vi ser at 1. spør om en gitt karaokesalong på et gitt sted, mens 2. spør åpent om hvor det finnes karaokesalong. Setningen i parentes over 2. er feil på kinesisk.