Fagstoff

Åndsverklov og opphavsrett

Publisert: 03.02.2010
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
illustrasjon - likhet for loven

De fleste uenighetene omkring "fildeling" skyldes at nettdistribusjon av digitale filer gir helt andre muligheter enn hva som var tilfelle den gangen lovverket ble utformet. Lovverket må dermed tilpasses, noe som betyr at de enkelte lovene har blitt endret en rekke ganger. Derfor er det ikke helt enkelt å holde styr på hva som til enhver tid er lovlig og ulovlig. Advokater og myndigheter bør stort sett ha kontroll på dette, men opphavsretten er et vanskelig farvann selv for dem som har det som fag.

Det er mange begreper vi må kjenne til for å kunne skille mellom "rett" og "galt".

Internasjonalt

Opphavsretten reguleres av lov av 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk (åndsverkloven). Denne loven er i stor grad basert på internasjonale konvensjoner som Norge er forpliktet til å følge (blant annet Bernkonvensjonen og Romakonvensjonen), samt en rekke EØS-direktiv.

Den viktigste paragrafen i åndsverkloven er § 2. Her slås det fast at den som har skapt et åndsverk, har enerett til å bestemme over verket. Musikk, filmer, bøker og lignende er i denne sammenhengen verk som vil være vernet av loven. Loven skiller mellom økonomiske rettigheter og såkalte ideelle rettigheter – § 3. De viktigste ideelle rettighetene er navngivelsesretten (en skal alltid oppgi hvem som er opphavspersonen(e)) og respektretten (det skal ikke gjøres krenkende endringer i verket).

Les mer om åndsverklovens regler om ideelle rettigheter. REFERANSE

De økonomiske rettighetene til et åndsverk varer som regel i 70 år etter utløpet av opphavspersonens dødsår (se åndsverkloven § 40 ).

Opphavspersonens enerett gjelder eksemplarfremstilling (dvs. retten til å lage kopier) og tilgjengeliggjøring for allmennheten. Å legge et åndsverk ut på Internett er et eksempel på tilgjengeliggjøring. Filkopiering er eksemplarfremstilling.

Les mer om rettigheter og plikter ved kopiering i skolen. Oversikten er utarbeidet av professor Jon Bing: "Menneskers verk – om opphavsrett og kopiering".


Opphavsrett og kulturarv

Åndsverkloven skal sørge for en balanse mellom opphavspersonenes rettigheter til sine verk og samfunnets interesser knyttet til bruk og spredning av informasjon og kulturarv. Det finnes derfor en rekke regler om avgrensing av opphavspersonenes enerett i åndsverkloven.
Blant annet gir åndsverklovens § 12 rett til fri bruk så lenge dette dreier seg om private og ikke-kommersielle formål. Det er imidlertid en rekke unntak, blant annet kan en ikke få hjelp av fremmede ("fremmed hjelp" - betyr folk du ikke kjenner personlig) til å fremstille kopier av musikk og filmer. Ved endringene i loven i 2005 fikk "tekniske beskyttelsessystemer", såkalt DRM (Digital Rights Management) et generelt vern.

En annen viktig bestemmelse i åndsverkloven er sitatretten, som omtales i § 22 : "Det er tillatt å sitere fra et offentliggjort verk i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger."

 

 

Relatert innhold

Generelt