Fagstoff

Arealmål vi bruker i landbruket

Publisert: 16.12.2015, Oppdatert: 06.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Huskelappen

Arealer i landbruket oppgis ofte i dekar istedenfor kvadratmeter (m2) og kvadratkilometer (km2), som brukes i det metriske systemet.

 

1 dekar (da) er 1000 m2.

 

I andre land brukes enheten hektar (ha).

Et hektar er 10 dekar eller 10 000 m2.

Kulturlandskap. FotoKulturlandskap med åker og eng i ulike størrelser og fasonger  

 

Kulturlandskap. Foto 

Jorder kan ha form som geometriske figurer, eller som en kombinasjon av flere ulike geometriske figurer.

 

Kvadrat. IllustrasjonAreal på kvadrat: g · h

 

Rektangel. TegningAreal på rektangel: g1 · h1

 

Trekant. IllustrasjonAreal på trekant: g · h2

 

 

Sirkel. illustrasjonAreal på sirkel: π r 2

Arealmål vi bruker i landbruket

I landbruket opererer vi med andre mål for areal enn de vi ellers bruker innenfor det metriske systemet. Det er fordi det ofte er snakk om store arealer, og fordi måleenhetene er godt innarbeidet i næringa. I dagligtale bruker vi arealmålet mål synonymt med arealmålet dekar (da). Et dekar er definert til 1000 m2 og er en offisiell norsk måleenhet i «Forskrift om måleenheter og måling».

 

Illustrasjon av et dekar. TegningDekar  

Dekar (forkortet daa, noen ganger da) kommer av deka, som er 10, og ar, som er 100 m2. Norge er et av de få landene hvor dekar ennå blir brukt som arealmål i landbruket. I andre land brukes hektar, som betyr 100, og ar, som er 100 m2. 1 hektar er 10 000 m2.

 

Historiske måleenheter

I 1875 ble det metriske systemet innført i Norge (SI-systemet). Før denne tid var lengdeenheter som tomme, fot, alen og favn vanlige begreper. I landbruket brukte en gjerne enheten «mål». 1 mål var definert som ¼ «tønneland» eller 10 000 fot. 1 fot var ved lov av 1824 definert til 31,375 cm. Omregnet til dagens SI-standard er derfor 1 mål lik 984,39 m2. Et mål eller en mæling er ikke offisielle måleenheter.

 

Å beregne størrelsen på et jordstykke

Det er viktig å kunne regne ut størrelsen på et jordstykke eller en jordteig. Vi må vite arealet for å kunne beregne hvor mye gjødsel, såfrø eller kalk som skal til. Det er ikke alltid vi har en GPS for hånden. Når du skal beregne arealer, får du bruk for det du har lært i matematikk.

Trenger du å repetere arealregning? Gå til:

Modul 7: Areal