Fagstoff

Bærekraftig mat

Publisert: 14.03.2016, Oppdatert: 06.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Huskelappen

Hver eneste dag blir vi 200 000 flere på jorda. Det er lett å forstå at matproduksjonen må øke, samtidig som vi må kaste mindre mat. Da må også alle land dyrke så mye som mulig av maten sin selv. Kortreist mat er målet!

En hånd med litt jord og en liten plante. Foto.   

Ta hensyn til miljøet! Hva vi velger å spise, er viktig – ikke bare for deg og kroppen din, men også for jorda vår. Med «bærekraftig utvikling» i samfunnet mener vi at utviklingen dekker dagens behov uten å ødelegge muligheten for dem som kommer etter oss. Maten vi spiser, bør derfor være bærekraftig utviklet. Da kaller vi det «bærekraftig mat».

En bonde forer kyrne fra en bøtte. Foto.Metangass fra dyrenes fordøyelse utgjør en stor del av dagens klimagassutslipp. 

 

 


En dame ser på varer på Bondens marked. Foto.Oppsøk «Bondens marked» neste gang de er i ditt nærmiljø! Det er et torg der du kan kjøpe mat direkte fra produsentene. Virkelig kortreist mat! 

 


Molteplukking. Foto Mye godt å hente i naturens spiskammers.

 

 

Bilde av økologiske tomater. Foto.Debio-merket garanterer at varen er produsert på en økologisk måte. 

 

 

 

Fairtrade-logoen. Foto.Fairtrade-logoen 

 

 

Viktig tankekors 2

Ved å kjøpe etisk mat hjelper vi fattige bønder. Men samtidig er det slik at transporten av maten fra fjerne land og hit til Norge belaster miljøet med CO2-utslipp.

Import av matvarer

Vi importerer en del matvarer til Norge. Noen av dem må importeres fordi de ikke kan dyrkes hos oss, for eksempel appelsiner, bananer, sukker og kaffe. Så lenge dette er matvarer som vi absolutt trenger, er det akseptabelt. Det blir noe helt annet å hente matvarer langveisfra hvis vi heller kan produsere dem her i landet. Kjøtt er ett eksempel. Vi kan vanskelig forsvare at vi importerer mye kjøtt fra Sør-Amerika og Afrika. Da er det bedre at flere bønder produserer mer kjøtt i vårt eget land. Hva med ris? Er det å spise stadig flere retter med ris her i Norge bærekraftig? Et alternativ er å bruke norske byggryn i stedet. Da sparer vi transport og reduserer miljøbelastningen.

Dyrking av korn som menneskemat eller dyrefôr?

Å dyrke korn til dyrefôr krever ressurser. Miljømessig hadde det vært bedre om menneskene dyrket mer korn, frukt og grønt og spiste det selv i stedet for å bruke det til kjøttproduksjon. FNs klimapanel mener det er viktig for verdens matvaresituasjon at vi skjærer ned på kjøttforbruket. 8,5 prosent av Norges samlede klimagassutslipp kommer fra jordbruket (kilde: Statistisk sentralbyrå 2013), i all hovedsak fra kjøttproduksjonen. I Norge går 80 prosent av alt kornet som dyrkes, til dyrefôr, men det er hovedsakelig fordi kvaliteten på kornet er for dårlig til at det kan brukes til bakervarer. Heldigvis er dette et område forskerne er opptatt av å forbedre, slik at mer av det norske kornet kan brukes til mat.

Spis mat fra naturens spiskammer

Vi har fantastiske muligheter til å spise det naturen gir oss. I Norge har vi fisk og skalldyr som er verdenskjent for god kvalitet. Både jakt og fiske gir flotte muligheter til å bruke naturen. I tillegg er bær, sopp og urter lett tilgjengelig i skog og mark. Grønnsaker, frukt, bær og urter kan dyrkes i hagen eller på balkongen.

Spis årstidens ferske mat

Ved å lage og spise mat etter hvilken årstid det er, bidrar vi til et bedre miljø, siden vi da bruker mindre ressurser på kjøling, frysing og kanskje transport av maten. Det er jo også fantastisk godt å spise sommerens første jordbær eller å spise fårikål om høsten. Når vi spiser mat som er sesongvarer, blir det også rimeligere. I tillegg tar vi vare på tradisjonene.

Spis kortreist mat

Lokalprodusert mat er blitt svært populært, og «kortreist mat» er blitt et begrep. Med «kortreist» mener vi at maten er produsert lokalt. Det er positivt både for lokalsamfunnene i Norge og for miljøet.

Økologisk mat

Se etter Ø-merket i butikken! Økologisk mat vil si at maten vi spiser, er produsert så miljøvennlig som mulig. Økologisk landbruk blir drevet «på lag med» naturen. Da er maten produsert uten sprøytemidler og uten kunstgjødsel. Dyrene går fritt både ute og inne. Også fôret som dyrene spiser, er hovedsakelig økologisk produsert. Spiser vi økologisk mat, slipper vi å få i oss rester av kjemiske sprøytemidler eller rester av medisiner i kjøttprodukter. Det brukes heller ikke kunstige fargestoffer, søtningsstoffer eller smaksstoffer.

Viktig tankekors 1


Det blir dårligere avlinger når vi dyrker økologisk, altså lavere avkastning enn det vi får ved vanlig, såkalt «konvensjonelt» jordbruk. Med den befolkningsveksten vi har i verden, ville vi ikke få nok mat til alle ved å dyrke all mat økologisk. Nok mat til alle er tross alt en av de største utfordringene i verdens matsituasjon!

 

Etisk mat

Se etter Fairtrade-merket når du kjøper matvarer! Matvarer som er merket med Fairtrade, er blant annet kaffe, bananer, te, sukker og krydder. Fairtrade er en merkeordning som styrker bønder og arbeidere i fattige land. På lengre sikt kan fattige bønder hjelpes ut av fattigdommen. De kan sikre seg bedre arbeidsforhold og investere i produksjonen. Dermed får de mer makt over sine egne liv.

Vegetarkost

Med vegetarkost menes et kosthold med mest vegetabilske matvarer, det vil si matvarer fra planteriket. Vi skiller ofte mellom tre typer vegetarkost:

  •  Lakto-ovo-vegetarkost = vegetarkost med meieriprodukter (lakto) og egg (ovo) i tillegg
  •  Lakto-vegetarkost = vegetarkost med meieriprodukter i tillegg
  •  Vegankost = ren vegetarkost

Med vegetarkost 1 og 2 får man lett dekket behovet for alle næringsstoffene, og kostholdet kan være minst like helsevennlig som «vanlig» kosthold. Det er likevel en fordel å ha en viss kunnskap om kosthold og næringsinnhold i maten, slik at man kombinerer matvarene riktig.

Det er mange grunner til at folk lever på vegetarkost rundt omkring i verden:

  • De har ikke noe valg, det vil si at de lever i et fattig land eller i et område uten tilgang på animalske matvarer. Eller de har ikke penger til å kjøpe animalsk mat.
  • Religiøse eller kulturelle årsaker.
  • Helsemessige årsaker. Enkelte revmatikere har mindre smerter når de spiser vegetarkost.
  • Dyrevernhensyn – et idealistisk standpunkt om ikke å ale opp og slakte dyr unødig.
  • Miljøhensyn. Et kosthold med kjøtt bidrar til å øke klimagassutslippene.
  • Solidariske hensyn. For å få nok mat til alle på jorda er det nødvendig at mange går over til et mer plantebasert kosthold.
Assorterte grønnsaker på en benk. Foto.