Fagstoff

Det dynamiske kulturbegrepet

Publisert: 12.10.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Friminutt

I hverdagens kulturmøter i skoler, barnehager og avisdebatter møter vi ulike oppfatninger av kultur. Vi kan skille mellom det ’normative kulturbegrep, det ’beskrivende kulturbegrep’ og det ’dynamiske kulturbegrep’.

Våre dagers globalisering har ført til at det beskrivende og essensialistiske kulturbegrepet er kommet under kritikk, ikke minst av antropologene selv. Her skal vi se på hvorfor.

I en artikkel, som den norske professoren Thomas Hylland Eriksen ganske betegnende kaller ”Det tapte kulturelle øyrike”, sier han:

”Kultur eller kulturer, om man vil, er ikke udelelige pakker av skikk og bruk som man enten har eller ikke har. Mennesker er kulturelle blandingsprodukter.” (Eriksen 1994: 141).


I våre dager er det ikke mulig å avgrense kulturene verken geografisk eller tematisk. Kulturen må forstås mye mer dynamisk.

Med en dynamisk kulturforståelse er kultur ikke noe et menneske har, men noe en person gjør gjeldende i det sosiale spillet i forhold til andre mennesker. (Svane 2004: 972). Kultur er ikke noe et folk eier.


Kulturer kan, ifølge en dynamisk kulturforståelse, ikke beskrives som «øyer» eller «båser» som man kan putte mennesker inn i. Kulturer er ikke uforanderlige ensartede (homogene) enheter som vi kan forklare mennesker ut fra.

Eksempel
Når unge mennesker lytter til hverandres musikk, og diskuterer hva de liker eller ikke liker, laster ned spesielle hits og deler med hverandre, er de med på å definere hva som skal være musikk-kulturen blant ungdom. Dette gjelder ikke bare musikk-kultur, men moter, trender, talemåter, oppførsel. Slik sett er kultur hele tiden utsatt for «forhandlinger» mellom mennesker i samspill.

 

Hylland Eriksen har en dynamisk tilnærming når han definerer begrepet på følgende måte:

Kultur er det omskiftelige meningsfellesskapet som gang på gang etableres og forandres når mennesker gjør noe sammen” (Eriksen 1998: 253).

 

Forskere som bruker dette dynamiske kulturbegrepet er stort sett enige om følgende:

Kulturer er ikke lukkede, ensartede (homogene) enheter. Kulturene kan ikke avgrenses til et geografisk sted. Kultur er ikke noe man har, men noe man gjør. Kultur er noe som skapes mellom menneskene når de kommuniserer med hverandre. Derfor er den alltid i forandring. Kulturer er arenaer hvor konkurrerende oppfatninger møtes og strides. Menneskenes handlinger og oppførsel kan ikke forutsies nøyaktig. En må undersøke konkret hvilke elementer menneskene gjør gjeldende i en gitt situasjon.

 

 Forenklet kan en si at det dynamiske kulturbegrepet lyder slik:

Kultur er vår stadige nyfortolkning av situasjonen i møte med andre. "Jeg blir til i møte med deg."


Hver dag står vi overfor valg. Hvordan skal jeg kle meg? Hva skal jeg spise? Hvordan skal jeg snakke med mine venner? Med mine foreldre? Hva er det jeg vil legge vekt på i denne situasjonen?

 

 Elever som hvisker. Foto. Hva hadde du tenkt om noen hvisket til hverandre i nærheten av deg? 

Ofte er mine valg influert av hvordan andre i min omgangskrets tolker situasjonen. Vi er kanskje enige om at alle med norsk pass er norske, men det er mange måter å være norsk på. For 40 år siden var det eneste naturlige at mor var hjemmeværende og tok seg av barn og husstell mens far var forsørgeren. I dag har far rett på ’pappaperm’ for å kunne ta seg av familien. Også mor har ofte arbeid utenfor hjemmet.

I mange norske minoritetsfamilier er kjønnsrollemønsteret mer slik som det var for 40 år siden blant de opprinnelige norske.

En parallell til denne diskusjonen om kultur er språket. Vi har alle individuelle måter å uttrykke oss språklig på, men vi møtes på en felles arena som bidrar til felles forståelse av lyder og kroppsspråk. Samtidig skjer det en kontinuerlig endring av språklige koder og uttale.

Oppgaver
Relatert innhold

Viktig begrep

Generelt