Fagstoff

Emosjonell førstehjelp

Publisert: 18.11.2015, Oppdatert: 06.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Huskelappen

  • Emosjonell – følelsesmessig
  • Adrenalin – et hormon som dannes i binyremargen, og som øker blodtrykket og mengden av blodsukker

Eksplosjon i Regjerningskvartalet  Mennesker som er utsatt for en ulykke og skadet, vil som regel trenge trøst og hjelp i tillegg til den livreddende førstehjelpen. Trygghetsfølelse kan virke positivt på pasientens helsetilstand.

 

Et åsted for en bilulykke. To unge jenter holder rundt hverandre. Foto.Snakk til den skadde, vis omtanke og ta gjerne fysisk kontakt hvis det er naturlig.

 

 

To par hender. Foto.Alvorlige hendelser som brann og ulykker kan gi alle involverte store påkjenninger, både fysisk og psykisk.

 

 

Tenk over

Dersom to personer er sammen om en ekstremopplevelse, vil de ikke sitte igjen med en lik opplevelse. De beskriver neppe hendelsen likt. Det skyldes at de har forskjellige erfaringer og ulik mental tilstand like før hendelsen.

 

 

Jente får trøst av venninne. Foto.Mennesker som har vært utsatt for store psykiske belastninger har ofte behov for ekstra omsorg og støtte.

Redsel og engstelse

Med emosjonell førstehjelp kan vi bidra til å dempe utrygghet og engstelse hos en skadd person på et ulykkessted.

Ambulanseteam har erfart at pasienten ofte opplever det som svært ubehagelig når de blir nødt til å benytte sirene. Pasienten kan oppleve situasjonen som mer dramatisk enn den i virkeligheten er, og bli redd og stresset. Han/hun kan tenke: «Når de benytter sirenen, må jeg være skikkelig dårlig!» Tilstanden kan forverre seg som følge av stresset.

Å gi trygghetsfølelse

Hvis vi greier å gi en skadd person trygghetsfølelse, kan det også virke positivt på tilstanden til vedkommende.

Personer som er skadet eller akutt syke, vil ofte føle seg redde og alene og ute av stand til å ta vare på seg selv.

Noen råd

  • Snakk med, ikke til personen.
  • Spør om det er noe du kan gjøre for han/henne.
  • Fortell hva som skjer.
  • Forklar at hjelp er på vei.
  • Ikke spør pasienten: «Går det bra?»
  • Ikke start en samtale om religion.
  • Ikke lyv for pasienten.

Ta gjerne fysisk kontakt, for eksempel ved å holde pasienten i hånden. Se hvordan han/hun reagerer på det.

Lytt til pasienten, og aksepter at det kan komme utbrudd som kan framstå som lite rasjonelle.

En som er skadet, kan være i en tilstand som gjør at han/hun har liten forståelse for det som har skjedd, og ikke innser hvor alvorlig det er. Å vise seg som et medmenneske som bryr seg om pasienten og er til stede, er ofte nok.

Kriser og ekstreme situasjoner

Kriser kan oppstå når mennesker er i situasjoner der egne erfaringer og kompetanse ikke er tilstrekkelig for å mestre situasjonen. Hendelser som kan føre til slike opplevelser, kan være:

  • brann på arbeidsplassen
  • utføring av livreddende førstehjelp
  • trussel mot eget og andres liv og helse
  • trussel mot økonomisk trygghet eller arbeid
  • vold: overfall, ran, voldtekt, gisselsituasjon
  • ulykke eller katastrofe
  • alvorlig skade på en selv eller noen i nær familie
  • alvorlig sykdom hos en selv eller i nær familie
  • dødsfall av ektefelle, barn, nær venn, nær kollega
  • personlige problemer som separasjon og skilsmisse
  • sterk belastning over tid

Mennesker som har blitt utsatt for store psykiske belastninger på jobb eller privat, har ofte behov for ekstra omsorg og støtte. Langvarige psykiske plager og utbrenthet/utmatting kan bli resultatet om dette ikke blir tatt tilstrekkelig på alvor.

Hvordan reagerer vi på kriser og ekstreme situasjoner?

I akutte ekstreme situasjoner, som for eksempel brann på et hotell eller i et kjøpesenter, vil vi oppleve at kroppen produserer adrenalin for å hjelpe oss til å flykte eller angripe. Adrenalinet skjerper sansene og gir oss kortvarig økt styrke.  les mer

Det menneskelige urinstinktet sier at vi må flykte eller angripe, men intellektet vårt, sammen med opplæring og øvelser, fører til at vi som oftest reagerer som ønsket i ekstreme situasjoner. I militæret opererer man med uttrykket «overlæring». Det vil si at man trener på handlinger så ofte at man utfører handlingene helt automatisk. Da behøver man ikke å tenke på hvordan, man bare utfører handlingene ved behov. Innsatsen når man kommer til et skadested, vil derfor ofte være preget av hvor ofte man har trent på tilsvarende situasjoner på forhånd. Men selv om man er godt trent, vil man etter ekstreme hendelser, for eksempel brann og førstehjelp på arbeidsplassen, kunne oppleve det vi kaller for krise.

skjul