Oppgave: Felt

Feltarbeid: Suksesjonsprosesser på et jorde som ligger brakk

Publisert: 07.10.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

I mange deler av landet går små, tungdrevne eller avsidesliggende landbruksområder ut av drift, eller jorder kan midlertidig bli liggende brakk. Hva skjer med vegetasjonen på et slikt areal de første årene etter aktiv drift har tatt slutt?

Diverse unge plantearter som vokser opp fra gresseng. Foto.Ettårige plantearter som kommer først.
Opphavsmann: Bjørg E. B. Aurebekk
 

 


 

Setervoll nedenfor et gammeslt seterhus. Foto.Gjengroing av setervoll.
Opphavsmann: Karl Ragnar Gjertsen
 

 

 

 

Hensikt

Hensikten er å undersøke plantesamfunnet i et økosystem for å vurdere hvor det er i suksesjonsprosessen.

Teori

På dyrket mark som blir liggende brakk, vil det til å begynne med komme opp en mengde ettårige plantearter, som linbendel og vassarve. Dette kaller vi et pionersamfunn. Deretter kommer flerårige planter som balderbrå, åkerdylle, prestekrage og engkvein (gressart). Etter hvert kommer lyskrevende små busker av løvtrær inn (osp, bjørk og or), dette kalles ofte løvkratt. Mens løvtrærne vokser opp, kommer også små bartrær opp i skogbunnen, og vi får en blandingsskog. Etter hvert vil skogen bli stabil og domineres av bartrærne, og vi har fått et klimakssamfunn.

Når vi skal studere plantesamfunn, gjør vi ruteanalyser eller linjeanalyser. Ruteanalyse passer for å studere plantelivet i et homogent plantesamfunn. Gjennom ruteanalysene får vi oversikt over hvilke planter som er representative for dette samfunnet, samt hvor dominerende de enkelte artene er. Linjeanalyse passer å bruke når vi vil vise forandringer i plantesamfunnet langs en gradient  av en miljøfaktor.

I ruteanalyser kan vi bruke ruter på 1 m x 1 m som er tilfeldig plassert i et homogent samfunn. I linjeanalyser måler vi opp en linje gjennom området og studerer plantene som lever i en rute på 1 m x 0,5 m, på hver side av linjen, meter for meter. (På strekninger med liten variasjon kan vi gjøre "hopp" langs linjen.)

Planteartene skriver vi i et skjema etter som de kommer, og angir hvor mye det er av dem i ruta.
Vi bruker denne inndelingen:
D = Dominant betyr at det er masse av denne planten i ruta.
V  = Vanlig, det er en del av denne planten i ruta.
S = Sjelden, det er bare noen få av denne typen plante i ruta.

Utstyr

Du trenger: målbånd, flora, blyant og skjema for linjeanalyse, (eventuelt plastposer til innsamling av planter)

Framgangsmåte

  1. Beskriv området.
  2. Gjør en linjeanalyse fra et sted på jordet og inn til skogen/heia. Bruk og fyll ut et skjema som vist under.
  3. Tegn en skisse/tegning av linjen du studerte, og prøv å markere hvor ulike planter dominerer.
  4. Skriv en konklusjon om suksesjonsprosessen vi ser i området.