Oppgave: Felt

Feltarbeid: Ekskursjon til skog

Publisert: 07.10.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Blandingsskog i høstfarger

Klima og vegetasjon påvirker jordsmonnet, men jordsmonnet vil også ha betydning for hvilke planter som trives der. Utvalget av planter har betydning for det lokale klimaet og for hvilke dyr som kan leve der. Det er mange faktorer som gjensidig påvirker hverandre og til sammen styrer retningen og tempoet på en suksesjon. Denne ekskursjonen tar for seg disse forholdene.

Slik kan du bruke digitale kart til planlegging av feltarbeid.  

 

 

Utstukket torv med podsolprofil. Foto. Podsolprofil.  

 

 

 

Figur av de enkelte lagene i et podsolprofil. Illustrasjon. Lagdelingen i et podsolprofil.  

 

 

 

Blandingsskog. Foto.Blandingsskog i høstfarger.  

 

 

 

Sopp og tre i symbiose. Illustrasjon.Mykorrhiza.  

 

 

 

Granskog. Foto.Granskog i Vestfold. 

Innledning

Jordsmonnet i en skog består dels av mineraljord, som blir dannet ved forvitring av fjell, dels av materiale som oppstår ved ufullstendig nedbryting av døde organismer (planter og dyr). Dette materialet kaller vi strø eller førne, og det oppstår når sopp, bakterier og mange smådyr i jordbunnen bryter ned de døde organismene. Jordtypene vi finner i skogen, er altså sammensatt av mineraljord og det vi kaller strø. Avhengig av forskjellige forhold dannes to forskjellige hovedtyper jordsmonn: podsoljord og brunjord.

Brunjord finner vi spesielt i områder med mer varmekjær lauvskog. Her i landet er podsoljord den vanligste. Podsoljord finner vi i barskogområder i nedbørrike, tempererte områder. Øverst finner vi et lag med strø (førne). Dette blir ikke helt brutt ned, og derfor finner vi et lag med råhumus, rikt på humussyrer og med sopptråder (sopp er en viktig nedbryter her) under dette.

Fordi barnålene lager et surt råhumuslag, blir regnvannet surt når det treffer dette, og vasker ut mineraler, spesielt jernsalter i jordlaget under. Dette blir derfor askegrått og kalles bleikjord. Mineralsaltene (blant annet jern) felles ut i laget under, som derfor får rødbrun farge og kalles rustjordlaget. Under dette finner vi mineraljordlaget.

I brunjord blir strøet fort brutt ned, og brunjorda er mindre sur og mer næringsrik enn podsoljorda. Her er bakteriene og en rekke smådyr viktige nedbrytere. Under strøet finner vi moldjord, som bearbeides av meitemarken. Dette laget kan bli ganske dypt. Ned mot mineraljorden kan vi finne et brunt lag av kakaofargede mineraler.

Utstyr

Du trenger: rene ark til notater og tegninger, blyant og linjal, floraer (én for vanlige planter og én for mose), lav og bregner, insektbok, luper, pinsetter, jordbor med spade, jordtermometer, jordsikt, hvitt laken, fotoapparat.

Framgangsmåte

Blandingsskog

  1. Finn et område med blandingsskog.
  2. Vurder de abiotiske forholdene i området (vind, temperatur i jord og luft, fuktighet, jordsmonn og lys).
  3. Ta en jordprøve med jordboret, eller spa opp et hull med rett kant. Studer de ulike lagenes farge, konsistens og tykkelse. Lag en tegning, eller ta et bilde, og finn ut hva slags profil jordsmonnet har. Begrunn hvorfor det er slik.
  4. Mål ut et kvadrat på cirka 4 x 4 m, og gjør en ruteanalyse:
    Finn ut hvilke planter som dominerer, hvilke planter det er en del av, og hvilke planter det bare er noen få (én eller to) av i hvert av sjiktene.
    Sjiktene er:
    tresjikt: over 1,5 m
    busksjikt: 0,5–1,5 m
    feltsjikt: under 0,5 m
    bunnsjikt: lav, moser, små eller krypende planter
  5. Finn en plante fra et lyst og vindutsatt sted. Studer planten, og finn ut hvordan den er tilpasset miljøet. Tegn eller ta bilde, og forklar.
  6. Studer dyrelivet i strøet (se over) ved å ta noen never strø oppi en jordsikt og sikte det ned på et hvitt laken. Noter hva slags dyr dere ser. (Se nøye på lakenet, og la det ligge litt i ro!)
  7. Hvor i suksesjonsprosessen er denne skogen? Skriv en forklaring.

Granskog

  1. Finn et område dominert av gran.
  2. Vurder de abiotiske forholdene i området her også.
  3. Ta en jordprøve på samme måte som over, tegn, drøft profilet, og begrunn hvorfor det er slik.
  4. Gjør ruteanalyse som beskrevet over.
  5. Finn en typisk plante fra et skyggefullt sted. Studer planten, og finn ut hvordan den er tilpasset miljøet. Tegn eller ta bilde, og forklar.
  6. Studer dyrelivet i strøet (se over) ved å ta noen never strø oppi en jordsikt og sikte det ned på et hvitt laken. Noter hva slags dyr dere ser.
  7. Hvor i suksesjonsprosessen er denne skogen? Skriv en forklaring.
Oppgaver

Aktuelt stoff

Relatert innhold