Fagstoff

Historiske byer: Nesebăr i antikken

Publisert: 25.02.2016 (07:40)

Illustrasjon av den historiske byen Mesambria, i dag Nesebar  

Ikke langt fra dagens ungdomssted «Sunny Beach» i Bulgaria ligger den historiske byen Nesebăr. På den lille halvøya som i dag har i underkant av 12000 fastboende, og som er på Unescos verdensvernliste, kan vi reise tilbake i historien. Gjennom den indoeuropeiske folkevandringen, gresk og romersk innflytelse, kristne bysantinere, bulgarere, korsfarere og muslimer.

Gravkammer for trakiske småkongerGravkammer for thrakiske småkonger  

Thrakerne

Thrakerne, et indoeuropeisk folk, bosatte seg før 1000 f.Kr. i dagens Nesebăr. Thrakerne skal selv ha kalt byen Melsambria (Melsas by). Thrakerne besto av ulike stammer som bodde øst for Balkanfjellene mot Svartehavet og grensen mot dagens Hellas. Hoveddelen av det thrakiske området ligger i øst ved Svartehavet i Bulgaria. Gresk mytologi er full av thrakiske konger, eksempelvis skildret gjennom Homers Iliaden og Odysseen. Av kildene kan vi lese at den legendariske thrakiske lederen Melsa styrte Messembria (gresk utale) omkranset av et fort rundt øya. Flere funn av sjøankre fra samme tidsrom stedfester Messembria som en aktiv sjøhavn.

Gresk kolonisering

De greske bystatene (polis) oppsto i tida fram mot 700 f.Kr. En polisstat besto av en bystat med et omliggende landbruksdistrikt. Etter hvert vokste polisene og startet kolonisering utenfor moderpolisen. Kolonister fra blant annet den doriske polisen Megara, ved Athen, etablerte seg på halvøya Messembria (Nesebăr) før 500 f.Kr., og den greske innflytelsen ble sterk i tida som fulgte. Slik ble Messembria Pontica en del av det greske handelsnettverket i Svartehavet og Egeerhavet, og etter hvert også trukket inn i stridighetene mellom grekerne og perserne. Da det atenske sjøforbundet ble etablert, ble Messembria medlem i 425 f.Kr.

Bilde av steintavle fra MesambriaBorgerskap i Messembria

Byste av Gaius MariusGaius Marius 

Under romersk styre

Den romerske ekspansjonen langs middelhavslandene ble sterkt utvidet fram mot innføringen av Keiserriket ca 30 f.Kr. Etter langvarige kriger mot punerne og seier over den mektige handelsbyen Kartago i 146 f.Kr., sikret romerne sin dominans vest i Middelhavet.

En viktig omlegging innenfor det romerske militærvesenet skjedde gjennom feltherren Gaius Marius ca.100 f.Kr. Den romerske hæren hadde tidligere bestått av bønder, men ekspansjonen krevde flere profesjonelle soldater. Med disse reformene lot mange fattige og jordløse seg verve for 20–25 år og ble yrkessoldater på heltid. Etter endt militærtjeneste sørget feltherren for at yrkessoldatene fikk jord og andre goder. Dette gjorde romerhæren til den sterkeste i regionen, og ekspansjonen østover i Middelhavet fortsatte. En annen konsekvens var at utviklingen underminerte lojaliteten til Roma, og enkelte feltherrer og aristokrater truet med å tvinge republikken med egne krav.

En senere kjent hærfører var Julius Cæsar (100–44 f.Kr.)

Bilde av Julius CæsarJulius Cæsar 

Hærfører og legionærer

Romerske styrker underla seg tidligere hellenistiske byer på Balkan i tiden som fulgte. Marcus Terrenttius Lucullus (118–56 f.Kr.) var landshøvding i Makedonia i 72 f.Kr. og fortsatte den romerske ekspansjonen mot Donau og vestkysten av Svartehavet.

Under ledelse av Marcus Terrenttius Lucullus erobret romerske legioner poliser i Thrakia. Etter å ha rykket mot Messembria aksepterte deres borgere frivillig Romas overmakt, for å unnslippe ytterligere krigshandlinger fra de romerske legionene i 71 f.Kr.

Romerne kalte byen Messemvria, som fortsatte å opprettholde privilegiet med å slå egne bronsemynter. Slik forble Messembria et viktig handels- og kultursentrum langs svartehavskysten gjennom antikken.