Fagstoff

Forklaringer til grammatikk i leksjon 3

Publisert: 22.02.2016, Oppdatert: 06.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Huskelappen

  • zhè (dette) peker til noe nært.
  • yǒu (å ha) nektes med méi.
  • hé (og) binder sammen nomener.
  • hái betyr «også».
  • zhǐ betyr «bare».
  • målord brukes ved telling/spesifisering av nomener.
  • jǐ betyr «hvor mange? / noen (få)».
  • duō (mange) er tilstandsverb og spørreord.
  • nominalt predikat er predikat uten verb.
  • dōu betyr «alle».

Kinesiske skrifttegn. Betydning: grammatikk. Illustrasjon.

Under følger forklaringer til grammatikk for dialogen Familie.

1.zhè

zhè er et påpekende pronomen. Et pronomen (som også er et nomen) er et ord som står i stedet for et nomen i en setning. Samtidig peker det på noe som enten er eksplisitt eller implisitt i konteksten. Når vi for eksempel sier 这是我爸爸。 Zhè shì wǒ bàba. – «Dette er faren min.» – menes egentlig «Denne personen (som er tydelig fra konteksten) er faren min». Når zhè står rett foran et nomen, må det komme et målord mellom zhè og nomenet, i likhet med når det står et tall eller en kvantor (ord som angir et omtrentlig antall) til et nomen (一个人 yí ge rén,几个人 jǐ ge rén, osv.).

zhè peker til noe som er nært taleren, og nà til noe som er fjernt fra taleren. Syntaktisk brukes de på samme måte, jf. forklaringen ovenfor.

zhè og nà uttales ofte som zhèi og nèi når de står direkte foran et målord + nomen, men alltid som zhè og nà når de står alene.

2.yǒu

有 yǒu betyr «å ha» og er det eneste verbet på kinesisk som nektes med méi. Formen *不有 bù yǒu finnes ikke. Ofte kan méi også stå alene uten yǒu etter seg, men det har fortsatt samme funksjon og betydning, som i for eksempel 没(有)兄弟姐妹 méi (yǒu) xiōngdì jiěmèi – «Har ikke søsken.»

3.

hé betyr «og» og brukes mellom to nomener (substantiv). Hvis vi ramser opp flere enn to nomener, kommer vanligvis hé kun mellom de to siste i rekken, for eksempel 李美玉、马红 Lǐ Měiyù, Mǎ Hóng wǒ. De foregående elementene listes opp, som vi ser, ved hjelp av ett eller eventuelt flere komma. Merk at på kinesisk har vi et eget oppsummeringskomma, som er forskjellig fra vanlig komma « , ». Oppsummeringskommaet er « 、» og brukes nettopp i den typen setning som er nevnt ovenfor.

4. 还(有) hái (yǒu)

hái betyr «også; i tillegg». Forskjellen mellom hái og yě er at hái vektlegger at noe kommer i tillegg (ekstra eller enda mer) til det førstnevnte (som kan være både én eller flere ting), mens yě kun uttrykker et nøytralt «òg; også». Sammenligning:

他有两个弟弟、两个妹妹,还有两个姐姐!
Tā yǒu liǎng ge dìdi, liǎng ge mèimei, hái yǒu liǎng ge jiějie!
Han har to lillebrødre, to lillesøstre, og i tillegg to storesøstre!

他有一个弟弟,也有一个姐姐。
Tā yǒu yí ge dìdi, yě yǒu yí ge jiějie.
Han har en lillebror, og også en storesøster.

Merk at «og» på norsk kan brukes til å knytte sammen både nomener og «delsetninger» (du og jeg / Jeg er student, og det er han også.) På kinesisk kan derimot hé – «og» (se egen forklaring) – bare stå mellom nomener, mens yě brukes til å knytte sammen to «delsetninger» (mer spesifikt to predikater). En setning som …

*他是学生和我是学生
*Tā shì xuéshēng hé wǒ shì xuéshēng
... er derfor feil på kinesisk, mens …

他和我都是学生
Tā hé wǒ dōu shì xuéshēng
... er riktig.

I den første setningen står hé mellom to subjekt-predikat-konstruksjoner (og da må vi bruke yě istedenfor hé), mens i den andre setningen står hé mellom to (pro)nomener, som er riktig bruk av hé.

5.zhǐ

zhǐ er et adverb (og kommer derfor foran verbet) som betyr «bare». Merk at man derfor sier «bare har ...» på kinesisk og ikke «har bare ...», som kan være tilfelle på norsk. Det er veldig viktig å merke seg slike regler for hvilken rekkefølge ord vanligvis kommer i, sammenlignet med en tilsvarende setning på norsk.

6. Målord

Målord er ett av flere særtrekk ved kinesisk grammatikk. Hvis vi skal telle (en person, to personer, osv.) eller spesifisere (denne personen, den personen) et nomen, må vi bruke et målord foran nomenet. Det finnes et «universelt» målord, ge, som kan brukes til så å si alle nomen, men de fleste nomener har et spesifikt målord knyttet til seg som man bør bruke med det riktige nomenet. Disse må pugges for hvert enkelt nomen, men det er bare et begrenset antall som er i daglig bruk. I noen sammenhenger kan det samme nomenet brukes med to eller flere forskjellige målord, og da ofte med ulik betydning i hvert tilfelle, for eksempel 这个人 zhè ge rén – «denne personen» – og 这种人 zhè zhǒng rén – «denne typen person». Dette fenomenet skal vi utdype i senere leksjoner. Regelen på kinesisk er at et målord stå mellom en kvantor/numeral, eller et påpekende pronomen, og et nomen på kinesisk. Det heter derfor 一个人 yí ge rén, og ikke *一人 yì rén eller *这人 zhè rén.

7.

jǐ er et spørreord eller en kvantor. Som spørreord betyr det «hvor mange?», men det antas at antallet det spørres om, vil være under ti eller rundt ti. Som kvantor betyr det «noen; en håndfull» og angir også et upresist tall under eller rundt ti. stå sammen med et målord.

8.duō

duō er et tilstandsverb som betyr «mange; mye», og som med tilstandsverb flest står som regel hěn foran det. Vi sier derfor 很多人 hěn duō rén – «mange mennesker» – og ikke *多人 duō rén. Hvis duō kommer foran et annet tilstandsverb, endrer det ofte funksjon til å bli et spørreord: 多大 duō dà betyr dermed «hvor (mye) stor?», altså «hvor stor/gammel?». Dette kan brukes til å spørre om alderen til både unge og gamle, men merk at 几岁 jǐ suì? – «hvor mange år?» – bare brukes til å spørre om alderen til små barn (se jǐ ovenfor).

9. Nominale predikater

Se på setningene i dialogen under:

— 田中太郎,你哥哥多大?
– Tiánzhōng Tàiláng, nǐ gēge duō dà?
– Tanaka Taro, hvor gammel er din storebror?

— 我哥哥二十岁。
– Wǒ gēge èrshí suì.
– Min storebror (er) tjue år.

På kinesisk finnes det noen tilfeller med setninger som får nominale predikater, dvs. at verbet shì – «å være» – (eller et annet verb) ikke forekommer i setningen. I utsagn som dreier seg om blant annet alder, er dette vanlig. Svaret på spørsmålet om alder, 二十岁 èrshí suì, er et nominalt uttrykk uten noe tilstedeværende verb. (Se også pkt. 4 om tilstandsverbpredikater under Forklaringer til vokabular.)

10.dōu

dōu betyr «alle; begge» og er et adverb. Det må komme foran hovedverbet i setningen. «Vi er alle ...» blir derfor «Vi alle er ...» på kinesisk. Husk at yě betyr «og; også», mens dōu betyr «alle; begge»:

我们也是...   Wǒmen yě shì ...     Vi er også ...
我们都是...   Wǒmen dōu shì ...   Vi er alle ...

Flere adverb kan komme sammen foran verbet i visse setninger hvis man vil uttrykke en mer presis betydning, og med utgangspunkt i de adverbene vi har lært om i denne leksjonen, gjelder følgende regler:

bù:
不都 bù dōu – «ikke alle ...»
不都是挪威人 bù dōu shì nuówēirén – «ikke alle er nordmenn»

都不 dōu bù – «alle ikke ...»
都不是挪威人 dōu bú shì nuówēirén – «ingen er nordmenn»

Denne forskjellen demonstrerer et viktig trekk ved kinesisk grammatikk, nemlig at syntaksen (rekkefølgen på ordene i en setning) styrer betydningen en setning får. Bøyning og kasus o.l. som uttrykker forhold mellom setningskomponenter på mange europeiske språk, uttrykkes nettopp ved syntaktiske midler på kinesisk, fordi språket ikke har bøyning.

yě og dōu:
Hvis du bruker både yě og dōu i samme setning, bør yě komme foran dōu:

我们也都是学生。 Wǒmen yě dōu shì xuésheng. – «Vi er også alle studenter.»
Ikke *我们都也是学生。 *Wǒmen dōu yě shì xuésheng.

Relatert innhold

Aktuelt stoff for