Fagstoff

Livet ble litt mer behagelig

Publisert: 02.09.2015, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Utsikt ved herregården Stubljan, Hvervenbukta i Oslo. Trykk. Utsikt ved herregården Stubljan, Christiania, på slutten av 1700-tallet. 

Selv om vi på 1700-tallet bare kan skimte starten av forbrukersamfunnet, er det likevel tydelig at de varene som folk valgte å skaffe seg, var varer som på ulike vis gjorde livene deres mer behagelig. Med noen unntak var de mest populære varene gjerne slike som veide lite, og var lette å transportere.

Pakking av tobakk i Virginia. Tobakken skal sendes til Europa. Illustrasjon fra 1700-tallet. Tobakk var en av de første virkelige forbruksvarene. Tobakken kom fra plantasjer i Amerika. Illustrasjonen er fra pakking av tobakk i Virginia.  

 

Sukkerhuset på Kalvskinnet i Trondheim, ca 1820. Maleri.Sukkerhuset i Trondheim var et sukkerraffineri som startet opp i 1754. Produksjonen av raffinert sukker var basert på import av råsukker fra Karibia.  


Radioinnslag fra Ekko på NRK P2

Smaken av 1700-tallet 

Følelsen av 1700-tallet 

Tobakk

Tobakk er opprinnelig fra Sør-Amerika og regnes som en av de tidlige, store forbruksvarene. For de som brukte tobakk, ga rusen litt ekstra overskudd og behag, og økte den daglige trivselen. I Danmark-Norge finner vi de første sporene etter utbredt tobakksbruk alt tidlig på 1600-tallet i form av bl.a. forbud om røyking på marinens skip, og klager fra prester over at menigheten tygget tobakk under prekenen.

Fra 1700-tallet er det flere beskrivelser som nevner tobakk, bl.a. en fra Sunnmøre fra 1780-tallet, der det blir fortalt at to tredjedeler av regionens mannlige bønder røykte. I tillegg måtte en legge til de mange husmennene, kvinnene og barna som også brukte pipen. Tilsvarende utbredelse skildres også i Sunnfjord, på Hedemarken, Toten og i Trysil på samme tid.

Sukker

De fleste andre forbruksvarer var langt mindre utbredt enn tobakken, men en av de som merket seg ut, var sukker. Det kom til Norge fra Danmark-Norges egne sukkerproduserende kolonier i Karibia. Sammenlignet med i dag, var mengdene som kom til Norge små. I 1750-54 kom det nok til at hver nordmann kunne spise 0,37 kg sukker i året, i 1795 var det steget til 1,07 kg.

Dette var ikke nok til at sukker kan kalles en dagligdags vare for store deler av befolkningen. Det var likevel nok til at sukker var en vare vi kan anta at mange på slutten av 1700-tallet hadde smakt. Utbredelsen av sukker har likevel vært ujevn. I de største byene, der sukkeret ankom, var tilgangen mye større enn i bygdelag og deler av landet som lå langt unna disse.

Utsikt ved lystgården Gravdal i Laksevåg i Bergen, fra 1821. Tegning. Flere av de rike bygget store hus og anla imponerende hageanlegg. Her fra lystgården Gravdal ved Laksevåg i Bergen.  

 

Oppskrifter fra 1700-tallet

Sukker Brød kage

1 pund meel, fjærdinger rodt Sukker, 23 Æg, hvorav 6 Wider fratages, 2 skilling i bittre Mandler. Dette steges 1 time, men Ægge Widerne maae alle slages i stift skom og sids i lades dog maae Æggene og Sukkeren slages henved en Time førend Meelet i kommer.
(kilde: Fru Langballes kokebok, Stavanger, ca 1810. Statsarkivet i Stavanger)


Macroner

3/4 pund søde og 1/4 bitre Mandler, 1 pund Sukker, Sukkeret og Mandlerne røres til sammen over varmen indtil det bliver saa varm at fingrene ikke kan holdes deri, a 5-6 Egge hvider slaaes i skum og haves i saa legges det paa pair i hvad figurer mand vil.
(Kilde: Frk. Angels kokebok, Trondheim, ca 1750-70, Gunnerusbiblioteket, Trondheim)

Innførsel av et utvalg forbruksvarer gjennom 1700-tallet*

Vare
1731**
1756
1786
1794

Pepper

150 pund

5800 pund

3752 pund

9553 pund

Kanel

11 pund

852 pund

216 pund

954 pund

Sitroner

6200 stykk + 14 kister

134 965 stykk + 816 kister

152 884 stykk + 200 kister

166 966 stykk + 194 kister

* Bare oppføringer av pund, stykk og kister er tatt med i tabellen. 1 pund = 0,48 kg. Det er ikke kjent hvor mye en kiste var.
** For Bergen er ikke listene fra 1731 bevart, derfor brukes 1732.
(Kilde: Tollistene)

Nye varer og matretter

Krydder, frukt og nøtter kom også til landet i økende mengder gjennom det attende århundret. Pepper, kanel, kardemomme og muskat, sitroner, appelsiner, rosiner, svisker og mandler er eksempler på slike (se tabellen for eksempler på endring i mengdene).

At det kom stadig mer av disse varene, gjorde det mulig å lage nye matretter, som smakte mer og annerledes enn hverdagskosten. I dag kjenner vi mye av dette som «typisk norsk tradisjonsmat». Pepperkaker (se oppskrift), marsipan og limonade er eksempler på slike. Igjen er det viktig å presisere at det aldri kom nok av disse varene til at de ble daglige for flertallet av befolkningen. De var luksusvarer, men den økte tilgjengeligheten forteller at de var på vei til å bli forbruksvarer.

Nytt i klesveien

Det var ikke bare i matveien at nordmenn gjennom 1700-tallet skaffet seg varer som gjorde omgivelsene deres litt mer behagelig. Gjennom århundret ble klærne mer fargerike; fra først og fremst å ha vært i svart og mørke toner tidlig i århundret, finner vi oftere røde, blå, grønne, rosa og gule plagg i siste halvdel. Mange av tøyene var importert fra utlandet. Noen var av glatteste kinesiske silke, andre var myke, slik som fløyel. Disse klærne ble ikke brukt hver dag, eller i arbeid, og langt fra alle hadde fulle antrekk i slike stoff, men stadig flere gjennom århundret hadde minst ett fargerikt tørkle, eventuelt en lue i mykt, kanskje mønstret stoff, til å pynte seg med.

Bedre inneklima og pynt

Også de fysiske omgivelsene i hjemmet ble mer behagelig. De mest storslåtte endringene var hos de rikeste, der noen gikk så langt som å hente planter fra utlandet og anlegge hageanlegg som de kunne spasere i. For resten av befolkningen var det nok mer merkbart at nye varer som jernovner gradvis erstattet den åpne grua, eller peisen, som hadde spredd røyk og sot i husene. Lufta inne ble dermed bedre å puste i. Det ble også mulig å henge bilder på veggene, ha puter på stolene og duker på bordene uten at de ble sotete eller luktet røyk. Det ble rett og slett mulig å pynte opp inne. De fleste hadde likevel ikke penger til dyre tapeter, speil eller malerier, og pyntet da med det de hadde, for eksempel ved å male mønster og bilder på veggen.

Oppgaver

Oppgave

Relatert innhold

Faglig