Fagstoff

Kommunereformen

Publisert: 20.08.2015, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Kriterier for god kommunestruktur

I Sundvolden-erklæringen til regjeringen Solberg står det at: “regjeringen vil gjennomføre en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden.[…] Regjeringen vil foreta en gjennomgang av oppgavene til fylkeskommunene, fylkesmennene og staten med sikte på å gi mer makt og myndighet til mer robuste kommuner.”

Arbeidet med kommunereformen er et omfattennde prosjekt som er planlagt fullført med vedtak i Stortinget høsten 2017.

Fakta 2015

  • I dag har vi 428 kommuner i Norge.
  • 1. januar 2017 blir Andebu, Sandefjord og Stokke kommuner slått sammen til en kommune.
  • Reformen ble satt i gang i 2014 og varer fram til nasjonale vedtak er fattet, senest 1. januar 2018.
  • Senest 1. januar 2020 skal de nye kommunene se dagens lys.
  • 350 av landets 428 kommuner er i gang med å vurdere sammenslåinger.
  • Over halvparten av landets 428 kommuner har færre enn 5.000 innbyggere.
  • De 100 største kommunene utgjør omtrent 75 prosent av folketallet i Norge.
  • Siden 1970 har folketallet i Norge økt med vel 1,2 mill. innbyggere eller 32 prosent.
  • Fram mot 2040 vil tallet eldre over 67 år være fordoblet.

Hvorfor kommunereform?

Kommunestrukturen har stort sett vært uendret de siste 50 årene. På samme tid har kommunene fått flere oppgaver og større ansvar. Kravene til kvalitet har økt og innbyggerne har økte forventninger til hva kommunene kan gjøre.

Tidsløpet for gjennomføring av kommunereforma. Grafikk.Tidsløp for gjennomføring av kommunereforma  

Stortinget vedtok i 2014 å sette i gang arbeidet med en kommunereform som varer fram til nasjonal vedtak er fattet innen 1. januar 2018.

Dette er de viktigste drivkreftene bak denne reformen:

  • Befolkningsutviklingen
  • Sentralisering
  • Manglende samsvar mellom administrative og funksjonelle inndelinger
  • Mange og viktige oppgaver stiller økte krav til kommunene
  • Økte krav til kapasitet og kompetanse

Målet med kommunereformen

Regjeringen Solberg har fire hovedmål for den nye kommunereformen:

 

  1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne
  2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling
  3. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner
  4. Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver

 

Dette gjøres ved at en legger til rette for at flere kommuner slår seg sammen til større kommuner. Alle landets kommuner ble etter Stortingets vedtak invitert til å starte lokale prosesser med sikte på vedtak om sammenslåing innen våren 2016.

Hva mener de politiske partiene?

9. juni 2015 vedtok et enstemmig Storting kommunereformen . Det vil si at samtlige partier på Stortinget støtter den. Men det er stor uenighet om hvordan den skal gjennomføres. Et viktig stridsspørsmål er bruk av tvang.

Regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet (FrP) sammen med samarbeidspartiene Venstre og Kristelig Folkeparti, åpner for bruk av tvang.

Arbeiderpartiet (AP) mener at det er behov for endringer i kommunestrukturen. Men det må baseres på lokale initiativ og frivillighet. De mener at regjeringens mål for reformen er gode, men kan ikke støtte helheten i reformen.

Sosialistisk Venstreparti (SV) er positive til frivillig sammenslåing av kommuner. Det er viktig at det skjer i full åpenhet og vedtatt i kommunestyret. De går inn for bruk av folkeavstemning om kommunesammenslåing.

Senterpartiet (SP) ønsker ikke å frede dagens kommunestruktur, men er uenig i verdigrunnlaget som ligger i kommunereformen. Frivillighet og lokalt styrte prosesser er viktig.

Miljøpartiet de grønne (MDG) mener at eventuell sammenslåing av kommuner skal avgjøres lokalt.

Rødt sier nei til kommunereformen, men avviser ikke at samfunnsutviklingen kan føre til at kommunegrensene bør endres. En slik endring må utvikles av kommunene selv gjennom økt samarbeid og samhandling. Går inn for bruk av folkeavstemning om kommunesammenslåing.

Relatert innhold

Aktuelt stoff for