Fagstoff

Reindrift gjennom åtte årstider

Publisert: 09.09.2015, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Huskelappen

Reindriftsåret har åtte årstider.

 

Det er omtrent 250 000 tamrein i Norge.

 

Hver reineier har sitt eget merke.

 

Slaktinga foregår på sommerhøsten.

 

På høstvinteren flytter reineierne flokken til vinterbeite.

 

Kalvinga skjer på vårvinteren. Det er starten på det nye driftsåret.

 

 

Tamrein. Foto. Reindriftsåret deles tradisjonelt inn i åtte årstider. Nå står høstsommeren for tur.

 

Det er ikke bare sauer, kyr og geiter som drar av gårde for å bli feite og fine om sommeren. Også reinen bruker sommeren på å beite seg opp noen kilo. De fleste av dem er tamrein – i Norge finnes rundt 30 000 villrein, mens antallet tamrein er nærmere ti ganger så høyt, rundt 250 000. Villrein finnes dessuten bare i de sørlige fjellområdene, mens tamreinen kan ses fra Hedmark i sør til Finnmark i nord.

– Reinen er vanligvis på sommerbeite fra mai til september, sier fagsekretær i Norske Reindriftsamers Landsforbund, Per M. Sara.

Tradisjonelt deles imidlertid reindriftsåret ikke bare inn i sommer, høst, vinter og vår, men beskrives ut fra de åtte årstidene som finnes i det samiske språket. Reindriftssamene kalles da også gjerne «de åtte årstiders folk».

Reinsdyr. Foto.Det samiske reindriftsområdet strekker seg så langt sør som til Hedmark. Her ved Femunden. 

Kalvemerking

Om sommeren skal kalvene merkes. Alle reineiere har sitt eget merke for å skille dyra fra hverandre. Kalvene følger simla, så det er lett å se hvem som eier kalven.

– Vanligvis merker man kalvene rundt sankthanstider, men det har vært mye snø i år, så noen steder er merkingen forsinket, sier Sara.

Når reinen skal samles til merking, kan dyra være spredt over store områder. Reineiere i dag tar i bruk både ATV, snøskuter og helikopter for å samle, drive og holde øye med flokken.

– Tidligere måtte man tilbakelegge store avstander til fots, nå er næringa modernisert, forteller Sara. Næringa er imidlertid i stor grad fremdeles familiebasert, hele familien deltar i arbeidet.

Same sjekker reinflokken med snøscooter. Foto.Snøskuter og andre motoriserte fremkomstmidler har gjort det enklere å være reineier. Her fra Kautokeino vinterstid. 

Slakt og brunstperiode

Etter sommeren følger høstsommer, perioden august–september.

– Når sommeren er over, samles reinen igjen, og man velger ut dyr til slakt. De sist årene har 70 prosent av slaktedyra bestått av kalver, og de bør helst slaktes når de er i best hold, det vil si helst så tidlig som mulig etter sommerbeitet, sier Sara.

– I tillegg til slakting merker man de kalvene som ikke har blitt merket i løpet av sommeren, forteller han.

Etter at slakting og merking er unnagjort, flyttes dyra til høstbeite.

– Reinen kommer vanligvis i brunst i september. I de ukene brunsten varer, bør reinen ha mest mulig ro så ikke paringen blir forstyrret, forklarer han.

Utover høstvinteren flyttes reinen etter hvert til vinterbeite. Hvor reinen har sommer- og vinterbeite, varierer etter hvor i landet de holder til.

– I Finnmark beiter reinen stort sett ved kysten eller på øyene om sommeren, og i innlandet om vinteren, sier Sara.

Tamreinlagene i Sør-Norge, derimot, benytter høyfjellsområder som sommerbeite og lavereliggende fjell- og skogsområder i sørøst som vinterbeite.

Reinsdyr som beiter i vannkanten. Foto.Det sørligste samiske reindriftsområdet ligger i Engerdal i Hedmark. Her beiter reinsdyr i vannkanten.

Lav som vinterføde

Når det nærmer seg juletider, har gjerne snøen kommet for å bli, og reinen må grave seg ned til beitet med klauvene.

– Om vinteren holder reinen til i skoglendt terreng der den hovedsakelig spiser lav, forteller Sara.

Vanskelige værforhold om vinteren kan redusere tilgangen på mat. Særlig kan regnvær etterfulgt av frost gjøre det vanskelig for reinen å få nok næring. Noen ganger må reinen flyttes, og støttefôring kan også bli nødvendig.

Foruten harde vintre er rovdyr en trussel for reinen.

– I år er mange rein blitt tatt av ørn. Ørnen har ingen problemer med å ta livet av en kalv, og de kan også angripe voksne dyr, sier Sara.

I tillegg til ørn er det gjerne jerv, bjørn og gaupe som tar livet av rein.

Reinsdyrokser skilles fra resten av flokken. Foto.Før kalvingsperioden om våren må oksene skilles fra resten av flokken.

Vår og nytt liv

Etter vinter kommer vårvinter, og reinen skal igjen ut på vandring.

– I april begynner reinen å trekke mot kalvingslandet. Da må de ofte passes på, før man i slutten av april flytter dem ut til kalvingsområdene, sier Sara. Flyttingen fra vinterbeitene til kalvingsområdet regnes som starten på et nytt driftsår.

Før kalvingen må bukkene skilles ut.

– De går gjerne for seg selv, forteller han.

Reinkalvene fødes i samme område år etter år, og simlene velger solrike steder der vårens første vekster spirer. Det er en sårbar tid, og simla kan støte kalven fra seg hvis hun blir forstyrret.

Når kalvingen er over, kan reinen igjen dra på sommerbeite. Noen steder i landet flytter de bare noen få mil, andre steder reiser de flere titalls mil for å komme til de beste beitemarkene, der de igjen kan spise seg feite på løv, gress og urter.

Vårflytting av reinsdyr. Foto.En reinflokk på Finnmarksvidda er på vei til vårbeite, og har tatt en pause for å grave etter lav i snøen.

Relatert innhold

Aktuelt stoff for