Fagstoff

Forklaringer til grammatikk i leksjon 2

Publisert: 17.02.2016, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Huskelappen

  • ma gjør en fortellende setning om til et ja/nei-spørsmål.
  • er et nektingsadverb.
  • betyr «også».
  • de er en eierskapsmarkør.
  • nǎlǐ betyr «hvor».

Kinesiske skrifttegn. Betydning: grammatikk. Illustrasjon.  Under følger forklaringer til grammatikk for dialogen Å bli kjent med en medstudent.

1. ma

Når du skal lage et ja/nei-spørsmål på kinesisk, legger du til spørsmålspartikkelen ma på slutten av en fortellende setning. Dette gjør utsagnet om til et spørsmål. Eksempler:

他是老师。         Tā shì lǎoshī.             Han er lærer.

他是老师    Tā shì lǎoshī ma?      Er han lærer?

Setningsstrukturen forblir altså den samme i både utsagnet og spørsmålet. Legg merke til at på norsk endrer derimot setningsstrukturen seg når du danner spørsmål ved å plassere et spørreord i begynnelsen av setningen. Ordstillingen kan også endre seg.

2.

bù er et nektingsadverb. Det plasseres enkelt og greit rett foran verb eller tilstandsverb for å negere dem, altså å uttrykke meningen «ikke», som i f.eks. 不认识 bú rènshi – «kjenner ikke» – 不是 bú shì – «er ikke» – osv. bù* må alltid komme rett foran det som negeres.

*Husk! Adverbet bù endrer tone fra 4. tone til 2. tone () når det kommer foran en stavelse som har 4. tone. Det gjelder altså da for både 认识 rènshi og shì, men ikke for eksempel for hǎo (fordi hǎo har 3. tone).

3. shéi

shéi betyr «hvem» og er et spørreord / spørrende pronomen, i likhet med 什么 shénme. Det plasseres også på samme sted i setningen som man ville ha forventet at et svar ville komme, og kommer etter shì – «å være» – når man skal spørre om noens identitet. Eksempel:

他是谁?              Tā shì shéi?             Hvem er han?


他是我的老师。Tā shì wǒde lǎoshī. Han er læreren min.

shéi kan også komme i begynnelsen av en setning, hvis det er der et eventuelt svar naturlig ville ha falt. Eksempel:

谁姓李?    Shéi xìng Lǐ?      Hvem heter Li til etternavn?

 

他姓李。    Tā xìng Lǐ.          Han heter Li til etternavn.

4.

yě er et adverb, altså et ord som står til et verb (adverb kommer alltid foran verbet på kinesisk) og modifiserer (påvirker) verbets betydning. I dette tilfellet uttrykker det omfang («også»); at noe er noe i tillegg til noe annet. I dialogen brukes yě på to forskjellige måter. For å forstå disse to bruksmåtene på best mulig måte bør du kunne skille mellom setningsleddene subjekt og predikat. Sammenligning:

– Tā shì wǒde péngyou, yě shì wǒmende tóngxué.

– Han er vennen min(,) og er også medstudenten vår.

I denne setningen har vi to sideordnede predikat (et predikat er den delen i setningen som sier noe om subjektet, som i dette tilfellet er ). Merk at ordet «og» på norsk kan binde sammen både ord og setninger, men ordet på kinesisk kan kun binde sammen setninger, ikke enkeltord. Vi kunne i utgangspunktet like gjerne ha uttrykt samme betydning ved hjelp av to separate setninger:

– 1. shì wǒde péngyou. «Han er vennen min.»

– 2. shì wǒmende tóngxué. «Han er medstudenten vår.»

Hver av disse setningene har både et subjekt og et predikat. Enkelt kan man si at subjektet er det som setningen sier noe om, og predikatet er den delen av setningen som sier noe om subjektet (predikatet inneholder som regel et verb). Se på setningen under:

shì wǒde péngyou, yě shì wǒmende tóngxué.

– Hun er vennen min(,) og er også medstudenten vår.

Her har vi kun ett subjekt (), men to predikat (både det før og det etter kommaet sier noe om ). I denne setningen er referansen til yě det andre predikatet, altså gjelder betydningen «også» for medstudenten vår: «(Hun er vennen min), (og) er også medstudenten vår».

I tillegg til bruksmåten over kan yě også brukes slik som beskrevet i følgende setning:

– Wǒ yě shì Nuówēirén.

– Jeg er også nordmann.

Her er referansen til yě subjektet, og betydningen «også» gjelder for wǒ: «Jeg er også nordmann.» yě kan altså både referere til subjektet i en setning eller til det andre predikatet i en setning med to predikater. Konteksten og syntaksen avgjør hvilken referanse yě har. (Se introduksjonsartikkel om grammatikk for å få en forklaring av begreper.)

5. de

de er en markør (grammatisk «merkelapp») som uttrykker eierskap. Den kommer rett bak et pronomen og uttrykker et eierskapsforhold på vegne av pronomenet til det som kommer etter de: wǒ = jeg, 我的 wǒde = min. de kan også komme etter nomener (eller egennavn) og fungerer da på samme måte, eksempelvis som i 我的朋友的名字是… Wǒde péngyou de míngzi shì … – «Min venn sitt navn er ...» – eller 美玉的姓是李。 Měiyù de xìng shì Lǐ. – «Meiyus etternavn er Li.»

6. 哪里 nǎlǐ

哪里 nǎlǐ kommer foran et nomen og modifiserer det. Sammenligning:

你   叫     什么       名字?
Nǐ     jiào     shénme     míngzi?

Du    hete    hva            navn?

 

你   是      哪里      人?
Nǐ     shì       nǎlǐ           rén?

Du    være    hvor          menneske?

Her ser vi at setningsstrukturen til de to setningene over er den samme. Både shénme og nǎlǐ markerer et spørsmål om et spesifikt aspekt ved det etterfølgende nomenets identitet eller type. 哪里 nǎlǐ – «hvor» – brukes for å spørre om det geografiske opphavet til det påfølgende nomenet «menneske».