Oppgave: Kildeoppgave

Bruk av vanlige kvantitative verktøy

Publisert: 06.08.2015, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Kildeoppgave

I denne oppgaven skal elevene bruke statistikk og lister over varer fra Historiske toll- og skipsanløpslister.

 

Oppgavene skal løses i grupper, og eleven skal også reflektere over styrker og svakheter ved kildematerialet.

 

Forsidebilde Historiske toll- og skipsanløpslister. Foto av kilde. 

Man kommer langt i kvantitativ metode med enkle statistiske verktøy. Oppgavene nedenfor tar utgangspunkt i lister over varer som ankom norske havner i et utvalgt år gjennom 1700-tallet og i 1835, samt skipsanløpene til de samme havnene.

Poenget med oppgavene er å vise hvordan man i historie kan bruke statistikk for å fange bredere trender i samfunnet. I dette tilfellet er temaene utviklingen av varehandel i Norge, og da særlig hvilke varer som var tilgjengelige hvor, og for hvem, samt utviklingen i norske havners handelskontakter.

 

Mål og vektkonvertering

Danmark-Norge fikk i 1683, som det første landet i Europa, et enhetlig mål- og vektsystem for hele riket. Tidligere hadde de ulike delene, og til med regionen, ulike enheter. Konverteringen mellom de ulike systemene hadde gjort økonomisk aktivitet som f.eks. handel eller skatteinnkreving komplisert.

 

Radioinnslag fra Ekko på NRK P2:

Norges historie i 25 ting - vektlodd 

 

Enheter

1 skippund = 159,48 kg
1 lispund =7,97 kg
1 pund = 0,49 kg
1 potte = 0,96 liter
1 anker =38,6 liter
1 dusin = 12 stykk
1 alen = 0,67 meter

 

Trenger du andre mål- og vektenheter, se:

Gamle norske måleenheter 

Oppgave 1

Gå sammen i grupper på fire–fem. Velg dere en av de norske byene fra Tollistene (Bergen, Drammen, Oslo og Trondheim må være representert i klassen).

Dere skal finne varene:
- kaffe og kaffebønner
- tobakk og snus

Hver gruppe skal i tillegg finne hvor mange, og hvor fra et utvalg av en av disse varene kom til Norge: (regn om til moderne enheter der det er aktuelt): tannbørster, svibler, sjokolade, bøddelredskap, paraplyer, svisker, sylteagurker (heter Asia) og røkte pølser. Eventuelt velg en annen vare.

  1. Finn hvor mye som kom totalt og fordelt på ulike land, og der mulig, prisen per enhet i 1731, 1756, 1786 og 1794. Regn om til moderne mål- og vektenheter der det er mulig. Der det ikke er mulig, vurder hvordan dere kunne ha løst det.
  2. Vis hvordan fordelingen av kaffe, tobakk og snus var over forskjellige havner.
  3. Bruk folketallet til å regne ut hvor mye av varene som var tilgjengelig per person i 1794. Resultatet gir deg tilgjengeligheten av varene per person. (Dette kalles også per capita.)
  4. Velg den diagramtypen du mener er mest hensiktsmessig til å vise resultatene.
  5. Reflekter over styrker og svakheter ved tollmaterialet og folketellingen av 1801 som kilder. Er de representative? Kan vi stole på at de viser alt som kom inn eller ble fraktet ut, eller hele befolkningen? Er folketallet i byen/prestegjeldet det best egnede for å finne tilgjengeligheten per person, og hva er eventuelt alternativene? Hva slags andre kilder kan man bruke for å lære mer om hvordan varene kom inn og ble ført ut av havnene?
  6. Sammenlign funnene og konklusjonene med de andre gruppene. Diskuter hva klassens funn forteller om det norske handelsmønsteret gjennom 1700-tallet.
 

Oppgave 2

De norske havnenes handelskontakt.

Velg to norske havner ved å velge Skipsanløp på Historiske toll- og skipsanløpslister, og så en av havnene. I norske havner vil du finne skipstrafikken til og fra havnene du har valgt.

  1. Vis hvordan fordelingen av innreise- og utreisehavner og -land var for de to havnene (øverst i tabellen vil du finne en lenke med oversikt over skipstrafikken sortert etter nåtidas land).
  2. Velg den diagramtypen du mener er mest hensiktsmessig - sammenlign de to havnene, og forklar forskjeller og likheter med utgangspunkt i den historiske sammenhengen. Bruk læreboka og undervisningsopplegg på NDLA sine sider.
  3. Reflekter over styrker og svakheter ved skipsanløpslistene. Kan vi stole på at de viser de faktiske anløpene?