Fagstoff

Bakgrunnen for Kautokeino-opprøret i 1852

Publisert: 13.10.2015, Oppdatert: 05.03.2017

Emneikon.  Bilde av klokke.  Grafikk
Huskelapp

  • Kautokeino-opprøret var et voldelig opprør i 1852.
  • Bakgrunnen for opprøret er sammensatt av flere faktorer.
  • En av de som ble angrepet i opprøret, var handelsmannen Ruth som bl.a. solgte brennevin.
  • Læstadianismen som oppsto i svensk lappland i årene i forkant av opprøret, påvirket mange også i Kautokeino.

 Samer med reinsdyr på snødekt vidde. Foto.

Bakgrunnen for Kautokeino-opprøret er komplisert og sammensatt. Økonomiske, sosiale og religiøse faktorer spiller alle en stor rolle. For å forstå hva som fikk de involverte i Kautokeino-opprøret til å reagere så kraftig mot sine makthavere, må vi gå tilbake noen år før opprøret.

Kautokeino-samene.

Selv om Kautokeino-samene var norske statsborgere, brukte de det nord-samiske språket til daglig. Samene i dette området var flyttsamer, det vil si at de flyttet etter reinen der denne beitet til forskjellige tider på året. I vintermånedene flyttet reinen seg til beiteområder i Finland og Nord-Sverige. I disse områdene snakket befolkningen finsk. De fleste Kautokeino-samene kunne derfor også snakke finsk i tillegg til sitt eget morsmål. Men norsken var det dårlig med, og bare unntaksvis behersket de storsamfunnets språk. Det at de norske samene jevnlig hadde kontakter over grensen, gjorde dem også mer mottakelige for kulturpåvirkninger derfra.

Alkoholmisbruk

En av de avgjørende faktorene bak Kautokeino-opprøret var handelsmannen Carl Johan Ruth sitt handelsmonopol i Finnmark. Han styrte blant annet brennevinshandelen i området. Mange samer ble avhengige av alkoholen og satte seg i dyp gjeld. Samenes økonomi var nært knyttet opp til reindriften. Når gjelden ikke kunne betales, ble reinen konfiskert og slaktet. Dette skapte en vond sirkel med fattigdom og alkoholmisbruk for de rammede familiene.

Læstadianismen

En redning for mange av disse familiene ble den læstadianske vekkelsesbevegelsens forkynnelse blant samene. Læstadianismen ble startet av den svenske presten Lars Levi Læstadius (1800-1861) i svensk lappland. Læstadius kombinerte kristendommens budskap med gamle samiske forestillinger og nådde derfor lettere fram til den samiske delen av befolkningen enn den tradisjonelle kirken gjorde. I 1840-årene spredte vekkelsen seg til Finland og Nord-Norge. Læstadius forsøkte å få bukt med fattigdommen og alkoholmisbruket som rådet blant samene. I motsetning til kirkens ønske om å tukte og likegyldighet i avholdssaken, gikk han hardt ut mot brennevinshandlere som beriket seg på samfunnets alkoholmisbruk. 

Flere av de omvendte samene i Kautokeino ble religiøse fanatikere («de åndelige») og avbrøt gudstjenester og oppførte seg ellers truende mot de som ikke hadde latt seg omvende. Sommeren 1851 avbrøt en gruppe konfirmasjonsgudstjenesten i Skjervøy. Dette utnyttet sognepresten og sørget for at 22 kvinner og menn fikk bøter eller fengselsstraff for denne hendelsen. Straffen disse fikk, ruinerte flere av familiene som allerede hadde det økonomisk trangt. Igjen ble familienes rein konfiskert for å betale bøtene. I tillegg satt flere lenge i fengsel før de fikk endelig dom. Avmakten samene satt igjen med, fikk det til å begynne å ulme for alvor blant noen av dem.

Stengte grenser

Som om dette ikke var nok, førte en konflikt mellom Russland og den svensk-norske unionen til at grensen mellom Norge-Sverige og Finland ble stengt. Dermed mistet samene nå adgang til viktige beitemarker i Finland. 

Se klipp fra filmen Kautokeino-opprøret: Opprøret 

Opprøret

I 1852 hadde en stor guppe samlet reinflokkene sine i en stor-siida* for lettere å komme gjennom krisen. (*Siida er en eller flere grupper familier som driver reindrift ved å slå flokkene sammen i en stor reinflokk.)

Stemningen ble mer og mer amper i siidaen, og en opprørsgruppe med 35 voksne og 22 barn dro mot Kautokeino. De nådde fram den 8. november 1852.

Du får vite mer om hvordan det gikk med opprøret i Sogneprest Hvoslefs brev.

Oppgaver
Relatert innhold