Fagstoff

Det norske matåret

Publisert: 16.03.2016, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Huskelappen

Når råvarene er i sesong, smaker de best og har topp kvalitet. De er kortreiste og rimelige.

Epler i fire årstider. Foto.  

Før i tiden var man helt avhengig av å bruke råvarene når de var på topp i de forskjellige sesongene. Nå har vi stor import av ferske råvarer året rundt, og vi tenker ikke lenger så mye på hva som hører til hvilken sesong. Likevel er det ikke tvil om at råvarene smaker aller best og mest når det er sesong.

To karer viser frem ryper etetr jakt. Foto.Rypejakt i fjellet en fin høstdag.

 

 

Spiselig sopp. Foto.Ikke all sopp er spiselig, vær sikker på hva du plukker med deg hjem!

 

Høsten

Høsten regnes som de tre månedene september, oktober og november. Høsten er kanskje den rauseste årstiden vi har i Norge, da bugner det av ferske og fantastiske råvarer i skogen, på fjellet, i åkrene, i vannet og i vår egen hage.

September er soppmåneden, da kan vi gå på skogstur og finne de lekreste sopp, som kantarell, traktkantarell, steinsopp, piggsopp og matrisker for å nevne noen. På veien kan en også plukke med seg av søte blåbær, syrlige tyttebær og bitre rognebær. Er du heldig, ramler du kanskje over en myr med skogens gull, multene.

På fjellet drives det jakt på både storvilt og småvilt. Elg, hjort, rådyr, villrein og rype kan bli til de lekreste middager utover høsten. Som tilbehør kan en fråtse i sesongens grønnsaker i alle regnbuens farger; gule, grønne, oransje, røde og blålilla. Nydelige rotgrønnsaker, beter og grønnkål fryder både munn og øye.

I september–oktober er det hovedsesong for ferskt lammekjøtt. Norsk lam er i verdensklasse, og er enkelt å tilberede. Hva er vel høsten uten fårikål, lammefrikasse eller lammelår?

Som avslutning på måltidet kan det kanskje passe med en nydelig fruktdessert? Epler, pærer og plommer kan høstes nå og gjør seg godt i bakverk, bakt, posjert, eller som grøt. Selv om vi nordmenn ikke har for vane å feire høsttakkefest som de gjør i USA, er det flere som feirer både halloween og Den norske epledagen. Disse feiringene retter oppmerksomheten mot høstens råvarer. Gresskar gjør seg godt til pynt på halloween, men smaker godt til mye annet også!

Tallerken med sjømat. Foto.Sjømattallerken smaker nydelig vinterstid.

 

 

Bilde av Skrei med rogn og leverSkrei med lever og rogn.

 

Vinter

Vinteren regnes som de tre månedene desember, januar og februar. Dagene er kalde og mørke. I desember må den siste jaktturen avsluttes. Kanskje er man heldig og får øye på en hvit hare i snøen. I den mørke årstiden, når det er mindre å høste fra naturen, er det tid for å bearbeide råvarene våre. Pølseproduksjon, graving, salting og røyking hører med her.

Av grønnsaker kan vi bruke de fine rotgrønnsakene som ble høstet i høst. Helt ferske er de ikke, men de er egnet for lagring og er smakfulle, sunne og kortreiste. Disse duger til vi igjen kan høste av naturens første vårgrønnsaker.

Vinteren kan by på mange fine fisketurer, og det er høysesong for sild, østers, reker og sjøkreps. Selv om mange forbinder skalldyr med sommeren, er det på vinteren de smaker best. Det iskalde sjøvannet gjør at blåskjell, reker og annen sjømat får enda bedre smak. Blåskjellene er faktisk på sitt frodigste og søteste midt på vinteren.

Fra januar og ut mars er det sesong for skrei. Skrei servert på tradisjonelt vis med lever og rogn er for mange årets kulinariske høydepunkt.

I desember feirer vi jul, med alt som hører med av juleforberedelser. I julen spiser vi tradisjonsmat, som pinnekjøtt, smalahove, lutefisk, ribbe og julepølse, medisterkaker, sylte, fenalår og rull.

Grønn asparges. FotoNår aspargesen har kommet, kan vi være sikre på at våren er her.

 

 

Rabarbrakompott i en bolle. Foto.Rabarbrakompott med fløtemelk.

 

Våren

Våren regnes som de tre månedene mars, april og mai. Om våren våkner naturen igjen etter en lang vinterdvale. I skogen kan vi gå på jakt etter den første hvitløksduftende ramsløken. I hagen begynner det å spire av urter og løkvekster. Aspargesen er den første norske grønnsaken som spirer etter vinteren, og det er et sikkert vårtegn når aspargesen er kommet opp av jorden. Er vi heldige, kommer den allerede i april.

Rabarbraen ser sine første solglimt i mai og har en kort sesong. Den bør brukes før sankthans, mens stenglene ennå er friske, saftige og smakfulle.

Kvaliteten på mange typer fisk og skjell som gyter om våren, er på topp før gytingen. I sjøen kan vi nå også hente opp havets grønnsaker; havsalat, søl og friske tareblader.

I tidligere tider, før den industrielle eggproduksjonens tid, var våren sesongen for egg. I den mørke vintertiden la ikke hønsene egg, de kom til våren. Og deretter kom påskekyllingene. I påsken er det også vanlig å spise lam. Dette er et gammelt påskesymbol, som vi finner i både kristen og jødisk tradisjon.

Jordbær, bringebær og blåbær i en haug. Foto.Om sommeren kan vi fråtse i bær proppfulle av vitaminer og antioksidanter.

 

Sommeren

Sommeren regnes som de tre månedene juni, juli og august. Dagene blir lengre og varmere, nettene blir lysere. Nå kan vi endelig nyte smaken av de første norske nypotetene, gjerne som en egen rett med bare en smørklatt til. Nykål, eller sommerkål, som den også kalles, smaker også fortreffelig med sin sprøe konsistens og milde smak. Til sommeren hører det også salater.

Om sommeren kommer store mengder makrell inn mot kysten, og de er lette å få på kroken, til stor glede for sportsfiskere og sjømatelskere. Vill laks og sjøørret er blitt sjeldenheter, men det hender at vi også her er heldige og får et deilig laksemåltid.

I slutten av juli er det bærtid. Jordbærsesongen er en etterlengtet tid for mange nordmenn. Lyse dager og kjølige netter gir de norske jordbærene en smak og sødme som er i en klasse for seg. Blåbær, bringebær, rips, stikkelsbær, solbær og moreller kan også høstes nå, og smaker godt naturell, i bakverk, som syltetøy, saft eller gele.