Fagstoff

Trivsel og hygge for eldre og underernærte

Publisert: 05.08.2015, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

 

Huskelappen

Det er også viktig at kostholdet er tilpasset den eldres vaner og tradisjoner slik at maten som serveres er kjent og kjær.

 

 

Et tvillingpar feirer sin 101-års dag med kake.   

Melk som helles i et glass. FotoMelk inneholder mange næringsstoffer og de eldre bør derfor få tilbud om melk til måltidene.     

Etter hvert som vi blir eldre får vi et lavere energiforbruk og trenger dermed mindre mat. Jo mindre mat vi spiser, desto viktigere er det at maten er rik på næringsstoffer slik at vi ikke får i oss for lite vitaminer og mineraler. Dette kan ofte være et problem blant eldre. En del eldre får dessuten ikke i seg nok energi, rett og slett fordi de spiser altfor lite.

Undersøkelser viser at eldre over 80 år som i tillegg er kronisk syke og/eller som lider av depresjon eller mental svikt, er i risikosonen for å bli feil- eller underernært. Mange av disse bor på alders- eller sykehjem, men får likevel ikke i seg det de trenger av næringsstoffer. Dette kan skyldes flere ting, men på mange institusjoner kan det helt klart gjøres mer for å sikre at pasientene/beboerne har en tilfredsstillende ernæringsstatus.

 

Småstek av okse, ertestuing, kokte grønnsaker , kokt potet og tyttebær servert på en hvit middagstallerken. FotoHer er en middag med småstek, ertestuing, kokte grønnsaker og kokt potet. Mange har problemer med å tygge rå frukt og grønnsaker, og man bør derfor kunne tilby kokte grønnsaker. 

 

 

Tallerken med brødskiver og et glass melk til. Foto.For at det ikke skal gå for lang tid mellom dagens siste måltid og frokost dagen etter, er det viktig at det serveres et skikkelig måltid senere enn kl. 17.00.   

 

Eldre dame som får hjelp til å koke kaffe. FotoVed å delta for eksempel i planlegging av middagsmenyer, dekking av bord, koke kaffe osv. vil de eldre føle seg mer delaktige, og dette kan fremme matlysten.     

Tilpasset kost

Det kan være mange grunner til at eldre på institusjon ikke får i seg nok mat. Noen mister interessen for mat eller har redusert appetitt som et resultat av ensomhet og depresjon. Syke og pleietrengende eldre kan også ha en nedsatt allmenntilstand og vanskeligheter med å tygge og svelge. De kan derfor ha problemer med å spise tilstrekkelig av den maten som serveres. For å redusere volumet på maten, anbefales det derfor at kostholdet i syke- og aldershjem har en noe høyere andel av fett enn hverdagskosten.

Mange eldre får redusert smaks- og luktesans og bør derfor tilbys ekstra krydder for å få en bedre smaksopplevelse når de spiser.

Hyppige måltider

For å sikre at beboerne får i seg nok energi og næringsstoffer er det viktig at de spiser ofte nok. Det bør derfor gis tilbud om fire faste måltider og minst ett mellommåltid per dag. Så langt det lar seg gjøre bør beboerne ha mulighet til å få mat og drikke utenom faste måltider, slik at de ikke går glipp av et måltid hvis de for eksempel har sovet under måltidet.

Etter hvert som vi blir eldre blir tørstefølelsen vår dårligere. Mange eldre drikker derfor altfor lite, og resultatet kan være dehydrering som kan føre til "forvirring". For å unngå dette er det viktig at den eldre tilbys noe å drikke så ofte som mulig, gjerne juice eller andre energiholdige drikker for de som er tynne i utgangspunktet.

La de eldre bidra

Vi har alle en tendens til å spise mer i "hyggelig lag", og dette gjelder selvfølgelig også de eldre. Det er derfor svært viktig å gjøre måltidet til en positiv opplevelse for beboerne på en institusjon. Dette gjelder både med hensyn til hva som serveres, men også hvordan maten serveres og miljøet rundt måltidet.

På mange eldreinstitusjoner deltar de eldre lite i matstellet. De blir ikke spurt om hva slags middag de vil ha, og mange smører aldri sine egne skiver, deltar ikke i menyplanlegging, og passiviseres.

Trivsel og delaktighet kan være en forutsetning for matlyst og en god ernæringsstatus. Derfor bør beboere som har lyst og mulighet til å delta aktivt i matlaging og servering få lov til å gjøre dette.

 

Eldre dame blir servert av en sykepleier.For å få opp matlysten er det viktig å gjøre spiserommet så hyggelig og hjemmekoselig som mulig, for eksempel ved å bruke gardiner og servise som virker kjent og kjært for den eldre.  

Trivsel rundt måltidet

Når vi setter oss ned for å spise, har miljøet rundt oss mye å si for vår appetitt og matglede. Det er for eksempel ikke særlig fristende å spise i et rom som stinker av urin, eller på en matsal der malingen skaller av og stolene er vonde. Spiserommets utforming, valg av servise, møbler og gardiner er ting som kan påvirke en persons appetitt.

Maten skal selvfølgelig se appetittlig ut, og det er viktig at det ikke serveres for store porsjoner, ettersom det kan redusere matlysten ytterligere for de som allerede sliter med å få i seg nok mat.

 

Sjekkliste for en optimal spisesituasjon:

  • Sitter pasienten i en behagelig posisjon?
  • Kan hun/han spise komfortabelt?
  • Hvem serverer maten?
  • Hvordan ser maten ut, er den appetittlig? 
  • Hvordan er porsjonsstørrelsen?
  • Er den tilpasset individuelle behov? 
  • Er behovene for spesielle dietter imøtekommet? 
  • Blir pasienten hjulpet til å spise hvis dette er nødvendig?
  • Er det mye mat som bæres ut igjen, i tilfelle hva slags mat er det?
  • Har pasienten god nok tid til å spise?
  • Er tannproteser tilgjengelige?
  • Er det nok ansatte tilstede for å hjelpe til med ekstra behov?
  • Hvordan ville du selv likt å bli servert denne maten over lengre tid?