Fagstoff

Spenningsrekken

Publisert: 14.08.2009, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Periodesystemet. Simulering.Periodesystemet, interaktivt.    

 

 

Redoksreaksjon. Lenke. Redoksreaksjoner.        

 

Skriv inn symbolet for et grunnstoff og trykk enter!

 

 

Spenningsrekke – spenning

Setter vi to ulike metaller ned i en elektrolytt, oppstår det spenning mellom dem, og det er dette man utnytter i elektriske batterier.

Metaller reagerer lett med andre stoffer

Det at mange metaller ikke finnes i ren form i naturen, skyldes at de fleste metaller har lett for å gi fra seg elektroner og reagere med andre stoffer.

Forskjellige stoffer har ulik evne til å gi fra seg elektroner. Som en tommelfingerregel kan vi si at stoffene som står til venstre i periodesystemet, har lettere for å gi fra seg elektroner enn stoffene til høyre. Kunnskap om ulike stoffers evne til å ta i mot eller gi fra seg elektroner er nyttig i mange sammenhenger, for eksempel for å lage batterier.

Edle metaller står nederst i spenningsrekken

Spenningsrekke. Illustrasjon.    Spenningsrekken viser metallene ordnet i rekkefølge etter sin evne til å gi fra seg elektroner. Her er noen metaller og hydrogen ordnet etter minkende evne til å gi fra seg elektroner.

Dess lenger oppe i spenningsrekka metallet står, jo lettere oksideres det (gir det fra seg elektroner). De metallene som oksideres lett, kalles uedle metallerMetaller som lett lar seg oksidere eller korrodere, kalles uedle metaller.Eksempler på uedle metaller er jern, aluminium, kobber og sink..
De som står nederst, holder seg best i metallform og kalles edle metaller. Det er en gradvis overgang mellom uedle metaller øverst og edle metaller nederst i spenningsrekka..

Gull og sølv finner vi i naturen som rene metaller. Uedle metaller som kalium, kalsium, magnesium, aluminium forekommer ikke som rene metaller i naturen. De finnes bare i ioneform (oksidert form) i forbindelser med andre grunnstoffer.

Forståelsen av mange korrosjonsproblemer bygger på kunnskapen om metallenes spenningsrekke. Vi kan også bruke spenningsrekken til å forutsi hva som vil skje hvis vi blander et metall med ionene til et annet metall.