Fagstoff

Lagertanker og lastebøyer

Publisert: 25.06.2015, Oppdatert: 17.07.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Sentralt i emnet:

  • Oljen mellomlagres på ulike måter offshore.
  • Lasting skjer gjennom fleksible slanger til tankskip.

Lastebøyer. Illustrasjon.    

For lagring og overføring til transport av olje brukes lagertanker og lastebøyer.

Fakta:

Statfjord A:Lagerceller med plass til 1,3 millioner fat (206 000 Sm3) olje.

Statfjord B og C:Lagerceller med plass til 1,9 millioner fat (302 000 Sm3) olje.

Gullfaks C:Lagerceller med plass til 2 millioner fat (325 000 Sm3) olje.

Goliat - sirkulær FPSO 

Lagertank for olje

Produksjonen av olje offshore skjer i så store volum at oljen må mellomlagres i tanker og lastebøyer før den hentes inn til land.

Prosessert olje (råolje som er behandlet i prosessanlegg ombord) kan sendes i rørledning til lager på land eller til lagertanker på feltet. Dersom prosessert olje sendes til lagertanker på feltet, har oljen et damptrykk under atmosfæretrykk, dvs. oljen vil ikke «gasse» ved videre transport med skip til raffineriet.

Lagertanker kan være en separat tank som Doris-tanken på Ekofisk og et lagerskip, eller en integrert del av plattformen, som på Condeep-plattformer og FPSO-er. I en FPSO lagres oljen i skroget.

Plattform med lagerceller. Illustrasjon.Condeep lagerceller 

Aasta Hansteen plattform. Illustrasjon.Aasta Hansteen – Spar-plattform 

For en Condeep lagres oljen i en del av cellene. Condeep krever gode bunnforhold. Benstrukturen består av en rekke celler, hvorav noen (1−4) er forlenget og bærer plattformdekket. En del av cellene er laget for mellomlagring av prosessert olje. I ett av skaftene plasseres brønnene. Plattformen har et stort areal i brønnen, og store, lukkede celler gir oppdrift, noe som minimaliserer trykket mot havbunnen.

Lagertanker

Oljen kan lagres i en egen lagertank, som f.eks. Doris-tanken på Ekofisk-feltet. Den består av ni sylindriske celler hvor oljen lagres, samt en ytre perforert vegg som fungerer som en bølgebryter.

Oljen kan også lagres i en flytende bøye som SPAR eller Sevan. Bøyene kan lages av stål eller betong, og tankene utformes for å ta tilpassede mengder med olje. Oljen er lagret på en vannpute i et rom med åpning mot sjøen. Over dette er det ballasttanker.

Oljen pumpes inn via et fleksibelt stigerør. På toppen er det plassert et lossesystem. I tillegg finnes pumper til råoljen, ratemeter og ballastsystemer. Alle laste- og losseoperasjoner er fjernstyrt fra moderplattformen.

Det er også utviklet konsepter for lagring av olje i tanker som plasseres på havbunnen. De kan inneholde ulike mengder olje og kan plasseres på ulike typer havbunn. Systemet inneholder ingen mekaniske eller elektriske deler som krever vedlikehold; det er helt passivt. Oljen bringes opp til lastebøyer ved hjelp av tyngdeforskjellen mellom vann og olje eller med pumper som er installert på lastebøyene.

Lastebøyer

Oljen losses fra oljelageret til tankbåten via en lastebøye. Denne er som oftest en egen konstruksjon, enten flytende eller stående på havbunnen, eller en integrert del av en kombinert laste-/lagerbøye.

En lastebøye har en artikulertartikulert plattform; en plattform, f.eks. for lasting til havs, som er festet til et forankringspunkt på havbunnen via et kardangledd, slik at plattformen kan gi etter for strøm og vind uten å ta skade (SNL). kolonne. En rørledning går fra lagertanken, inn i lastebøyen i bunnen og opp til toppen. Et fleksibelt rør går fra lastebommen og ut til tankbåten. Det er vanlig å ha et helikopterdekk på lastebøyene for å kunne ta ombord folk og utstyr til vedlikeholdsarbeid.

Relatert innhold

Faglig