Begrep

Kreps

Publisert: 07.09.2015, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Huskelappen

Sesong

Fra begynnelsen av august og til april, men vanligvis bare til oktober.

 

Utbredelse

På Sør-Østlandet, med noen få bestander på Vestlandet og i Trøndelag.

 

Med andre ord

Latin: Astacus astacus

Engelsk: Freshwater lobster

Tysk: Flusskrebse

Fransk: Èkrevisse

Ferskvannskreps. Foto.

Ferskvannskrepsen er en forholdsvis liten kreps, som gjerne lever på løsbunn. Den fanges ofte på kveldstid med lys siden den er mest aktiv om natten. Den spises som andre krepsdyr og er et fast innslag på skalldyrbordet.

Krepsen har ti bein, og de to fremste parene er klør. Den har et hardt ytre skall som beskytter det indre. Skallets farge er bygd opp av ulike fargepigmenter, og bare det røde pigmentet tåler høy temperatur. Det er grunnen til at kokt kreps blir så rød og delikat.

 

Kokt kreps. Foto.Krepsen er svart, men blir rød når den blir kokt.  To kreps slåss om åtet. Undervannsfoto.Krepsing foregår gjerne ved at man legger ut et åte og lyser på det. Krepsen vil da trekkes til åtet. 

Vi kan også se forskjell på kjønnene hos krepsen, da hunnene er bredere rundt hofter og hale, mens hannene har et bredere skulderparti. Er vi fortsatt usikre, kan vi titte på krepsens buk, der hannene har ett ekstra par bein som fungerer som paringsorgan.

Anvendelse

Ferskvannskreps blir gjerne servert kokt med aioli, majones og brød. Den er også ypperlig delt i to på tvers til gratinering og steking. Krepsehalene blir brukt i supper, gryter og som gratinerte. Skallet egner seg perfekt til koking av kraft, fordi det gir en delikat og oransje/rød farge (til supper/sauser). Det er derfor lurt å spare på skallet. Kan også fryses til en annen anledning.

Næringsinnhold

Krepsen inneholder mye protein, og er en god kilde til magnesium, kalium og fosfor.

Se matvaretabellen for nærmere opplysninger om næringsinnhold.