Fagstoff

Kvalitativ og kvantitativ metode

Publisert: 06.08.2015, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

folketellingen 1769. Foto av kilde.Detalj fra folketellingen 1769

I læreplanen i historie er det flere kompetansemål som går ut på å bruke kilder i egne historiske framstillinger, å forske på eller presentere en person og lage egne problemstillinger til historisk materiale. Når du skal jobbe med historie på denne måten, er det viktig å vite noe om hva slags metoder historikere bruker. Her skal vi se på forskjellene på kvalitativ metode og kvantitativ metode.

Side fra Camilla Colletts dagbok. Foto. Historikere bruker ofte skrevne kilder. Her ser du en side fra dagboka til Camilla Collett.  

 

Gamle folketellingsdokumenter hos Oslo Byarkiv. Foto av kilde. Kvantitative metoder kan gjøre det mulig å få mer overordnet kunnskap om større grupper i samfunnet, bl.a. gjennom folketellinger.  

Kvalitativ metode

Gjennom intervjuer, deltagende observasjon og tekstanalyser er dette en metode for å undersøke hvordan hendelser og erfaringer har mening for de som opplever dem, samt hvordan de oppfattes av andre. Historikere bruker som oftest skrevne kilder, det er jo som oftest ikke mulig å intervjue personene. Samtidshistorie vil i mange tilfeller også bruke intervjuer som metode.

Ulempen med kvalitativ metode er at materialet ofte bare forteller fra en eller noen få personers ståsted. Dette gjør det vanskelig å trekke generelle konklusjoner for flere enn akkurat de det gjelder. Fordelene er blant annet at man kan få mer inngående innsikt i motivasjoner og drivkrefter til personers handlinger.

Kvantitativ metode

Kvantitative metoder benytter tall og målbare enheter som utgangspunkt for analyser. Statistikk er sentrale verktøy, og resultatene blir gjerne fremstilt i tabeller, grafer eller andre statistiske fremstillinger. Kvantitative metoder kan gjøre det mulig å få mer overordnet kunnskap om større grupper.

Ulempen med kvantitative metoder, er at de kan gi for generelle bilder, og at det kan være svakheter i datamaterialet som blir usynlig i mengden og analysen.

Fordelen med denne metoden er at den kan gi et mer overordnet bilde av situasjonen man undersøker. I begge tilfellene er det viktig å kjenne til styrker og svakheter i kildematerialet man bruker.

Relatert innhold