Fagstoff

Debattinnlegg

Publisert: 20.05.2015, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Informasjonstjenesten sidespaltebilde. Fotografi.  

Huskelappen

  • Vær bevisst hvem du skriver for og skriver til.
  • Ikke vær tannløs.
  • Argumenter saklig.
  • Bruk fempunktsregelen.
  • Unngå ironi og floskler.

En ettertenksom mann foran PCen. Fotografi. 

Som informasjonsmedarbeider i en bedrift eller organisasjon kan du bli bedt om å skrive et utkast til et debattinnlegg. Det kan være et svar på noe som har stått i mediene, eller et innlegg i en diskusjon som angår virksomheten.

Lær av andre

Politikere og medlemmer i organisasjoner skriver mange debattinlegg.

Les og lær!

 

Se skrivetips fra organisasjonen Framtiden i våre hender:

Tips til å skrive avisinnlegg 

 

 

Slik lager du et godt debattinnlegg

Et debattinnlegg må først og fremst kommunisere med leserne og overbevise dem om at synspunktene dine er fornuftige. Det betyr at du må underbygge synspunktene dine med gode og holdbare argumenter. Innlegget må ha en gjennomtenkt struktur og et godt språk. Ellers kan det tenkes at redaksjonen legger det bort til fordel for andre og bedre innlegg.

  • Ikke vær tannløs
    Ofte lønner det seg å holde en faglig og saklig tone i innlegget, men det må heller ikke bli så kjedelig og tannløst at ingen gidder å lese det.
  • Vit hva du snakker om
    Det viktigste når man skal skrive for «det offentlige rom», er at man er trygg på det man skriver, både når det gjelder fakta og egen erfaring. Dersom du har god innsikt i temaet som blir debattert, trenger du ikke referere til ekspertuttalelser og faglitteratur. Dersom du velger å støtte deg på andres vurdering, kan du gjøre dette i form av korte sitater.
  • Vit hvem du skriver for
    Dersom det er «folk flest», må du ta hensyn til det, både når du velger form, fagtermer, måten du argumenterer på og – ikke minst – lengde. Det enkle er det beste. Tunge, faglige formuleringer kan (og må) forklares enkelt.
  • Les innlegget høyt
    Les innlegget høyt for andre eller for deg selv. Da vil både altfor interne eller muntlige formuleringer, gjentagelser og unødvendig fagspråk bli tydeligere – og du får en mulighet til å redigere, forenkle og skrive om.

Den gylne handa

Lær mer om hvordan du bygger opp et debattinnlegg etter prinsippet «den gylne handa».

 

Debattinnlegg – interaktiv skrivestøtte    

 

Oppbygging av teksten

Tenk nøye gjennom innledningen. Folk leser innlegg raskt, og lange, kompliserte og kronologiske innledninger tærer på tålmodigheten. Derfor bør du komme til poenget – nemlig problemstillingen – jo før, jo heller. Si det viktigste du vil ha sagt, så tidlig som mulig.

Glem kronologien, og tenk ikke på å «spare» godbitene til slutt! Men, for all del, ikke går så fort fram at problemstillingen blir uklar for utenforstående.

For å få lyst til å lese videre må leserne kunne identifisere seg med emnet. Husk at de aller fleste leserne er «utenforstående». Jobb spesielt mye med avslutningen. Det er utilfredsstillende når et godt innlegg «renner ut i sanden». Men hvis alternativet er moraliserende gjentagelser, er det bedre å stoppe i tide.

Tips

Hvis du er usikker på formen, er det lurt å holde seg til en fempunkts «standard»:

  1. Skriv en kort innledning som gjerne kjapt referer problemstillingen og sammenfatter det du vil si.
  2. Presenter hovedpoenget så tidlig som mulig.
  3. Gjør kort rede for bakgrunnen for innlegget ditt.
  4. I noen få og korte avsnitt kan du så argumentere for synspunktene dine. Kom gjerne med eksempler, eller referer til egen eller andres erfaring med eller kunnskap om problemstillingen. Du kan også ta med en konsekvensvurdering.
  5. Til slutt skriver du en kort oppsummering, gjerne med en konklusjon eller et godt sluttpoeng. Gjentagelse er bra, men bare forsiktig brukt på slutten – det må være en gjentagelse som «slår».

 

Lengde og oppdeling

Et godt debattinnlegg bør være på maks én A4-side med vanlig linjeavstand. Hvis den som skal lese og redigere, må bla sidevis framover, minker sjansene for at innlegget blir brukt.

For å øke leserens forståelse kan man sette inn mellomtitler, men for korte innlegg (innenfor ett A4-ark) er det ikke nødvendig. Redaksjonene bruker gjerne andre typografiske virkemidler, for eksempel utheving av de første ordene i et avsnitt. Det er viktigere å lage tydelige og hyppige avsnitt og helst la avsnittene være noenlunde korte og avsluttede innholdsenheter.

Språklige virkemidler

Det er vanlig å formulere problemstillinger i spørsmålsform. Noen av spørsmålene lar seg ikke besvare, og slett ikke av leserne. Da fungerer de som retoriske spørsmål eller «utrop» fra den som skriver – mer eller mindre indignerte konstateringer av noe. Det er lett å overdrive dette, og da blir leseren fort frustrert. Vi liker ikke folk som bare roper.

Et medieinnlegg må ha en viss «ro» over seg. Leseren må få tid til å fordøye innholdet. Hvis man mer eller mindre indignert ramser opp problemer, kritikk og har mange hjertesukk, blir det for heseblesende selv for en rask leser.

Enkelte formuleringer går så ofte igjen at de blir forslitte. Det er kanskje ikke nødvendig lenger å gjenta floskelen « … Norge, som et av verdens rikeste land …» i alle debattinnlegg. Prøv heller å finne nye og friske formuleringer. Stryk overflødige adjektiv og unødvendige forbehold. Unngå ironi, det går ikke alltid bra. Ironi er vanskelig å skrive – og enda vanskeligere å forstå.

Rett skrivefeil

Redaksjoner tar ofte bryet med å rette på innlegg hvis de ønsker å trykke det. Men noen ganger tar de seg ikke bryet, og da er det mest pinlig for den som har skrevet innlegget. Et innlegg preget av stavefeil og særskrivingsfeil («lamme lår» eller «ananas biter»), blir ikke alltid tatt seriøst. Dårlig språk og rettskrivning gir et negativt bilde av innsenderen.

De aller fleste ser ikke sine egne feil. Ta derfor en ekstra runde, både med og uten retteprogram.

Oppgaver

Aktuelt stoff