Fagstoff

Krigsseiler forteller: Å seile i konvoi, og senkingen av Bismarck

Publisert: 10.06.2015, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Huskelappen

  • Under andre verdenskrig gikk bl.a. norske handelsskip i konvoi over Atlanterhavet
  • De store tankskipene fraktet flybensin som var viktig for de alliertes kamp
  • Bismarck var Tysklands største slagskip under krigen fram til det ble senket i mai 1941

Handelsskip organiserer seg i konvoi på veg ut fra Storbritannia under andre verdenskrig. Eskortert av norsk korvett. Foto.   

Egil Magnus Berg fra Trondheim reiste til sjøs i 1934. I 1939 ble han uteksaminert styrmann ved Trondheim offentlige sjømannsskole. Under 2. verdenskrig hadde han blant annet hyre på Bjørkhaug av Ålesund som blant annet gikk i stor konvoi mellom Canada og Storbritannia i 1941.

Egil Magnus Berg i skipsuniform i 1947. Foto. Egil Magnus Berg i 1947

 

Berg forteller om å seile i konvoi over Atlanteren, og nyheten om senkingen av krigsskipet Bismarkck, et skip mange sjøfolk fryktet i første del av krigen. Berg har fortalt sin historie til Bente Heggvik som er tilknyttet Statsarkivet i Trondheim.

Egil Magnus Berg

Jeg er født og vokst opp i Trondheim. Far min jobbet på havna og jeg var mye med ham. Her var det alltid noe som skjedde, mye folk og mange båter. Veldig spennende for en guttunge å følge med på aktivitetene – folk i farta som skulle ut og reise, dyr som ble levert til slakteriet og tonnevis av varer som ble lossa og lasta. Etter utdanning på skoleskipet Tordenskiold (1934) reiste jeg til sjøs. I 1939 ble jeg uteksaminert styrmann ved Trondheim offentlige sjømannsskole.

Livsfarlig og dyrebar last

Tankskipene som fraktet flybensin hadde plassering inne i gruppe. De hadde den farligste lasten. Ble disse truffet av fiendtlig skyts, fikk det katastrofale følger for båt og mannskap. For de allierte var det svært viktig å holde flyvåpenet i gang i kampen mot tyskerne.


Fakta om Bismarck

Bismarck. Foto. 

Bismarck var Tysklands største slagskip under 2. verdenskrig. Det var oppkalt etter Otto von Bismarck. Skipet var på 41.700 tonn og mannskapet var på hele 2.200. Skipet hadde åtte store kanoner med en rekkevidde på 35.000 meter, og 81 mindre kanoner. Bismarck ble senket i Atlanteren 27. mai 1941.
(kilde: wikipedia)

 

Krigsskipet Bismarck senkes 27. mai 1941. Foto.Bismarck senkes 27. mai 1941  

 

Mannskap ved luftskytskanonene. Foto.Den norske handelsflåten gjorde en betydelig innsats under andre verdenskrig. Her mannskap ved luftskytskanonene under konvoi over Atlanterhavet.  

Konvoi fra Canada

I mai 1941 hadde jeg hyre som 2.styrmann ombord på Bjørkhaug av Ålesund. Vi gjorde oss klare for å gå i konvoi HX 127 fra Halifax i Canada, over til Storbritannia. Etter hvert hengte flere skip seg på, og til slutt talte konvoien rundt 60 - 70 båter. Fartøyene var av ulik størrelse. Bjørkhaug var på 3.000 tonn, mens noen av de største var på 15.000 tonn. Formasjonen var 9 i bredden, og hver kolonne var på 7 - 8 båter. For å verne båtene hadde de med en eskorte som besto av 4 destroyere og noen korvetter.

Emergency turn

Etter noen dager i sjøen fikk vi beskjed om å ta en 180 graders emergency turn, det var altså en nødsituasjon. Vi spekulerte på hva dette skulle bety, men adlød selvsagt ordre. Med en så stor konvoi, og med så mange store skip var det ikke enkelt å gjøre en full turnover. Før alle hadde endra kurs vestover igjen, ble det mye kaos og rot. Omsider var alle skipene på retrett. Etter hvert ble konvoien gjenopptatt, og vi fikk ordre om å sette ny kurs mot Storbritannia.

HMS Ramillies

Konvoien fikk ekstra følge av det gamle britiske slagskipet HMS Ramillies. Hun var opprinnelig på vei til USA for å bygges om fra kullfyring til oljedrift, men dette ble nå utsatt. Slagskipet fulgte konvoien et par døgn før hun økte farten og forlot konvoien. I det hun passerte, så de gastene om bord ga en beskjed med signalflaggene. De tydet koden: «lag så lite røyk som mulig». Så forsvant gamle HMS Ramillies i en svart røyksky som varte i flere timer.

Marinefartøy i sikte

Skipene måtte hele tiden være på vakt og hadde derfor ei utsiktstønne montert i formasten. Dagen etter at det gamle britiske slagskipet hadde forlatt dem, ga karen som hadde utkikk beskjed om at han så master og overbygg på et større marinefartøy fremme i horisonten. Det ga en støkk i oss alle ombord på Bjørkhaug. Vi fryktet det verste, og tenkte det var et av fiendens tyngre slagskip som nærmet seg. Heldigvis var det en stor britisk krysser med eskorte som nærmet seg, og passerte oss. Vi dro et lettelsens sukk, men forsto det var noe i gjære.

Velberget over til Storbritannia

Heldigvis kom alle skipene i den store konvoien seg velberget over til de ulike destinasjonene på Englands vestkyst. Vi fikk levert lasten på de stedene vi var satt opp, og kunne puste ut etter en strabasiøs tur. Gudskjelov, denne gangen gikk det bra, ingen skip ble skadet og alle overlevde.

Hva skjedde med Bismarck?

Ved innseilingen til Liverpool kunne losen fortelle oss at Bismarck var senket på vei til Brest i Frankrike. Årsaken til at vi måtte ta en 180 graders turnover og at HMS Ramillies økte farten, var informasjon om at Bismarck og Prinz Eugen hadde forlatt norskekysten. Det britiske slagskipet som nesten skremte vettet av oss, var med i jakta på Bismarck. De tyske krigsskipene hadde satt kurs ut i Atlanteren, det ble antatt de befant seg et sted mellom Island og Grønland. At Bismarck og Prinz Eugen skulle støte på en så stor konvoi med handelsskip var svært lite ønskelig.

Vi klappet i hendene da vi fikk høre denne nyheten, men i ettertid har jeg tenkt at de var jo mennesker om bord på det tyske slagskipet også. Det var sikkert en mor, kone eller barn som ble lei seg fordi de mistet noen de var glade i.

Relatert innhold