Fagstoff

Høsting, næringsinnhold og bruksområder

Publisert: 01.06.2015, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Huskelappen

Sesongen er svært kort for enkelte av de spiselige nyttevekstene våre, og det er viktig å høste dem på rett tidspunkt.

 

 

To elever som sjenker opp aperitiff i glass. Foto.

Ville nyttevekster, «spiselig ugress», har blitt en trend i restauranter og på hoteller. Det er en stadig økende interesse for spiskammeret som befinner seg i den norske naturen, og i mange miljøer har det blitt en trend å dra nytte av og høste det som naturen gir.

Sanking av skvallerkål. Foto.Sanking av skvallerkål 

 

 

Ville nyttevekster:

Spiselige, grønne planter som vokser vilt i norsk natur og som ofte er sett på som ugress.

 

 

 

Laging av pesto med skvallerkål ved hjelp av stavmikser. FotoProduksjon av pesto av skvallerkål 

 

 

Blad av matsyre. FotoMatsyre er som en bladgrønnsak, og man kan blant annet lage pesto av den.    

 

Geiterams surret med bacon, klar for steking. FotoGeitrams som er surret med bacon, klar for steking.     

Ville nyttevekster

Superkokker på noen av landets beste restauranter og hoteller benytter nå ville vekster i sin meny. Privatpersoner høster og sanker nyttevekster fra naturen og selger råvarene til restaurantene. Selv om vekstsesongen er kort i Norge, planlegger de for høsten og vintermånedene og er derfor opptatt av konservering av nyttevekster.

Bruksområder

De mest populære bruksområdene for våre viltvoksende planter i dag er til

  • salater
  • supper
  • stuinger
  • kaker
  • pestoer
  • som egne retter

Salat med vassarve, løvetann, løpestikke, gauksyre og marikåpe som serveres med skvallerkålpesto.FotoSalat med vassarve, løvetann, løpstikke, gauksyre og marikåpe som serveres med skvallerkålpesto.   

Mange nyttevekster er fantastiske erstatninger for butikkjøpte grønnsaker og urter. Noen planter kan brukes friske, mens andre må skrelles og forvelles for å ta bort bitterstoffer.

Plukker man geitrams, kan de brukes i stedet for asparges, og man kan lage pestoer av løvetann, skvallerkål og brennesle. Til salater kan man bruke surblad, groblad, matsyre, meldestokk, løvetann, vassarve og skvallerkål. Både brennesle og skvallerkål er gode å lage supper av. Andre planter kan brukes som krydderplanter og te.

Rett utenfor stuedøra vår finnes mange spiselige nyttevekster som er gode erstatninger for butikkjøpte grønnsaker. Ute i skog og mark kan man fråtse i god og næringsrik mat.

Camembert på et fat og en glasskål med granskuddsirup ved siden av. Granskuddsirup servert med camembert. 

 

 

Granskudd må høstes tidlig om våren. Når de er små og lysegrønne, er de på sitt beste.

 

 

 

En håndfull granskudd. FotoNyplukkede granskudd som er klar for tilberedning.  

 

 

Høstetidspunkt

Mange ville urter blir bitre, seige og trælete hvis de blir plukket for sent. Unge, ferske blad og skudd smaker bedre enn gamle. Bladurtene er de første som kommer om våren. Det beste er å plukke de bladene som har stått i skyggen, da bitterstoffene, blant annet i løvetann, kommer av sollyset og fotosyntesen. Når plantene har begynt å blomstre, er det ofte for seint å bruke dem som matplante.

Planter som vokser i vei- og åkerkanter, bør ikke benyttes, da de kan være forurenset av eksos og sprøytemidler.

Næringsinnhold

På grunn av varierende vekstvilkår, er det vanskelig å angi en eksakt mengde av næringsstoffer i plantene. De vokser på ulike steder og i forskjellig jordsmonn med ulike næringsverdier.

Klima, som vekstsesong, temperatur og tilgangen på vann og sollys, påvirker næringsinnholdet i ville planter.

De fleste planter har et høyt innhold av vitamin C. Næringsinnholdet ellers varierer en del, og mange av plantene inneholder mer eller mindre av vitaminene A, B og K samt mineralene jern, kalium, fosfor og kalsium. Plantene er også gode kilder til proteiner, stivelse og fiber.

Mange planter har et høyt innhold av flavonoider. Flavonoider kan ha en beskyttende effekt på kreft og hjerte-kar-sykdommer. Mange flavonoider blir betegnet som antioksidanter da de beskytter cellene mot frie radikaler og hindrer fettstoffene i cellene i å oksidere eller harskne.