Fagstoff

Skolesituasjonen i Finnmark og Nord-Troms under 2. verdenskrig

Publisert: 05.05.2015, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Huskelappen

  • Troms og Finnmark var under omfattende tysk okkupasjon under andre verdenskrig.
  • Høsten 1944 inntok sovjetiske tropper Finnmark og Hitler beordret totalødeleggelse av Finnmark og Nord-Troms og tvangsevakuering av befolkningen.
  • Tapt utdanning var en følge av krigen
  • Skoler ble rekvirert av tyskerne eller brent

Fra Manndalen i Kåfjord, bare skorsteinene står igjen etter nedbrenningen. Mai 1945. Foto.   

Fra høsten 1940 var Troms og Finnmark under omfattende tysk okkupasjon. Vinteren 1944-45 var 100 000 tyske soldater stasjonerte i Øst-Finnmark. Mange steder var antallet soldater høyere enn lokalbefolkningen. Mange skoler ble brent, og det ble stor mangel på lærere. Tapt utdanning som en følge av krigen var særlig en konsekvens for befolkningen i Finnmark og Nord-Troms.

Okkupasjon

Høsten 1940 var Troms og Finnmark under tysk okkupasjon. Som en del av Hitlers hemmelige plan om et overraskelsesangrep på Sovjetunionen ble en stor tysk styrkeoppbygning igangsatt i Finnmark. Det at Hitler fryktet en alliert invasjon i Nord-Norge, bidro til at okkupasjonsstyrken ble særlig stor i Finnmark. Hitler så også på Nordkalotten som krigens skjebneområde, der seier på nordfronten ble regnet som avgjørende. Tysklands angrep på Sovjetunionen kom i juni 1941 – Finnmark ble oppmarsjområde for den tyske frontlinjen mot Nord-Russland.

Den tyske okkupasjonen var særlig omfattende i Nord-Norge, og spesielt i Finnmark. Vinteren 1944-45 var 100 000 tyske soldater stasjonert i Øst-Finnmark. Mange steder var antallet soldater høyere enn lokalbefolkningen, i Porsanger økte for eksempel befolkningen fra 3 000 til 30 000. Mangel på oppholdsrom for soldatene førte til at tyskerne rekvirerte og invaderte boliger, kontorbygg, skoler og andre offentlige lokaler.

Frigjøring, tvangsevakuering og ”den brente jords taktikk”

Høsten 1944 drev den røde armé de tyske styrkene ut fra Kolahalvøya. Frigjøringen i Finnmark startet med de sovjetiske troppenes invasjon 18. oktober 1944, ikke lenge etter var Kirkenes gjenerobret (25. oktober). For å hemme framrykkingen til den røde armé, ga Hitler 28. oktober ordre om at Finnmark og Nord-Troms skulle totalødelegges og befolkningen tvangsevakueres. Vel 75 000 mennesker måtte forlate alt de eide og hadde, ca. 50 000 av disse ble evakuert sørover. En stor del av befolkningen ble altså værende igjen. "Den brente jords taktikk” utslettet det meste av bebyggelsen mellom Tanaelva og Lyngenfjorden i Troms: omtrent 11 000 bolighus, 4 700 fjøs samt hundrevis av andre bygninger som kirker, sykehus og skoler.

Øst for Tana rakk ikke tyskerne fullt ut å gjennomføre ordren om brenning, da de flyktet fra den røde armé. Her var flere byer allerede ødelagt etter russisk og britisk bombing under okkupasjonstiden. Særlig byene ved Murmansk-fronten – Kirkenes, Vardø og Vadsø – lå utsatt til for flyangrep under krigen.

I Norge ble befolkningen i Finnmark og Nord-Troms utsatt for de verste belastningene under tyskernes okkupasjon og tilbaketrekning (Petterson 1994). I ettertid beskrev Kong Olav evakueringen og brenningen av Finnmark og Nord-Troms som ”den største katastrofe i norsk historie siden svartedauden”.

Tapt utdanning på grunn av krigen

Svein Lund (2005) har pekt på at tapt utdanning som følge av andre verdenskrig særlig var en konsekvens for befolkningen i Finnmark og Nord-Troms. I okkupasjonstiden ble mange skoler og internater rekvirert av tyskerne. Videre ble vel 150 skoler brent. I Finnmark stod kun 16 av 70 skolebygg igjen etter krigen, og 10 av de 40 internatene. Hele 15 av Finnmarks kommuner manglet skoler. Også Nord-Troms ble hardt rammet.

I tillegg til krigshandlingene førte mangel på lærere til tapt skolegang. Mange lærere ble oppsagt, eller arrestert og sendt til fangeleire, fordi de motsatte seg nazifiseringen av skolen. Også andre forhold bidrog til tapt skolegang, som mangel på sko, klær, mat og brensel. Nettopp i områdene som ble brent bodde størsteparten av de elevene som hadde annet morsmål enn norsk.

For de samiske og kvenske elevene kom krigens omstendigheter i tillegg til fornorskningspolitikken.

Litteraturliste:

  • Arvid Petterson: "Finnmark i flammer - et 50-årsminne", i Ottar nr 4/1994.
  • Knut Einar Eriksen og Terje Halvorsen: "Frigjøring", bind 8 i Norge i Krig, Aschehoug, 1988.
  • Kristian Husvik Skancke: "Redningsoperasjonen på Sørøya. Bakgrunn og strategisk kontekst." Masteroppgave i historie, Universitetet i Tromsø, 2010.
  • Nina P. Mølmann og Heidi Stenvold: "Brent jord" i Levende historie nr 2/2014.
  • Svein Lund: "Samer uten utdanning - 20 års kamp" i Samisk skolehistorie I, Davvi Girji, Karasjok 2005.