Fagstoff

Vern om demokratiet og rettsstaten

Publisert: 07.08.2015, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Emneikon.  Bilde av klokke.  Grafikk  Huskelappen

  • Den tyske okkupasjonen vekket den norske motstanden.
  • Politiske partier ble forbudt, og rettsstaten opphørte i krigsårene.
  • Nyordning, eller nazifiseringsforsøk, under krigen gjorde at mostanden mot okkupasjonsmakten ble sterkere på tvers av tidligere motsetninger.

Rikskommissær Josef Terboven og Vidkun Quisling under den såkalte statsakten på Akershus 1. februar 1942Rikskommissær Josef Terboven og Vidkun Quisling under den såkalte statsakten på Akershus i februar 1942.

Det norske demokratiet stod støtt gjennom mellomkrigstida sammenlignet med andre europeiske land. Ved okkupasjonen synes det som om det norske folk vernet om rettsstaten, det parlamentariske systemet og individenes frihet. I siste halvdel av 1930-tallet ble også arbeiderbevegelsen i stor utstrekning tatt opp i det gode norske fellesskapet. Med slike demokratiske tradisjoner var det norske samfunnet godt rustet mot den tyske okkupasjonsmakten og Quislings kollaboratørstyre.

Kongen og kronprinsen søker dekningu nder et flyangrep på i MoldeKong Haakon og kronprins Olav fotografert ved Molde etter at de søkte dekning under et flyangrep. 


Quisling i norsk radio 9. april 1940
Opphavsmann: NRK
  

Kongens nei til Quislings regjering og «til å abdisere på tysk ordre» vekket den norske motstanden mot okkupasjonsmakten. Den tyske nyordningen i Norge, der politiske partier ble forbudt og rettsstaten opphørte, stimulerte til ytterligere samarbeid mot okkupasjonsmakten på tvers av tidligere politiske motsetninger.

 

Kongens nei 

 

 

Høyesterett

Dette er landets øverste domstol, og den er ankeinstans for dommer avsagt på lavere nivå. Høyesterett holder til i Oslo. De dommene som avsies der, er endelige og kan ikke ankes eller påklages. Et unntak er saker som kan bringes til Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

Ensretting i politikk og domstoler

Den 25. september 1940 ble de konstituerte statsrådene innsatt, og den tyske nyordningen startet for alvor. Da Josef Terbovens statsråder tiltrådte, fikk de myndighet til å gi forordninger uten støtte i Stortinget. Den påfølgende striden mellom Terbovens statsråder og Høyesterett endte med at samtlige dommere fratrådte sine stillinger 21. desember 1940. 

Vi kan ikke følge det syn på domstolenes myndighet som Reichskommissars brev gir uttrykk for, uten å handle i strid med våre plikter som dommere i Norges Høyesterett. Vi finner derfor ikke å kunne fortsette i våre embeter.

Lovdata: Høyesterett under krigen 

En ny kommissarisk Høyesterett som aksepterte okkupasjonsmaktens syn, ble oppnevnt i januar 1941.

Lang tekst om motstand innenfor fagbevegelsenKilde: Fagorganisering under krigen 

Den ideologiske kampen

Kampen om folket ble en viktig del av okkupasjonsmaktens nyordningsforsøk. Særlig betydningsfullt ble hyrdebrevet som de norske biskopene i fellesskap sendte sine menigheter i februar 1941. Brevet var en protest mot Hirdens opptreden og forsøkene fra de nazistiske myndigheter på å bryte prestenes taushetsplikt. I realiteten satte hyrdebrevet spørsmålstegn ved den norske rettsstaten under okkupasjonsmakten, siden Høyesterett hadde trådt tilbake. Våren 1942 ble kampen mellom kirken og de nazistiske myndighetene ytterligere tilspisset. Da gikk samtlige biskoper av, og det samme gjorde flertallet av norske prester. En alternativ kirkefront ble etablert med avgåtte prester og deres menigheter, som tok klart avstand fra okkupasjonen.

Den norske skolen utfordres 

 

Norske lærere ble arrestert for motstand mot nazifiseringen av den norske skolen. Her er 11 arresterte lærere på tvangsarbeid i Kirkenes våren 1942Tvangsarbeid i Kirkenes 


Oslo 1943: Tyskerne har rekvirert skolebygningene til innkvartering av tyske soldater, og undervisningen måtte flyttes til private hjem. Hjemmeundervisning 

Kampen om lærerne

Den neste store ideologiske kampen var blant norske lærere. Allerede høsten 1940 sendte Kirkedepartementet ut et skriv der lærere skulle undertegne en erklæring der de forpliktet seg til å støtte det nye regimets tanker og ideer overfor skoleelevene. Som tilsvar på dette nazifiseringsforsøket, undertegnet lærerne sin egen, og «erklærte herved at jeg vil være tro mot mitt lærerkall og mot min samvittighet».

Vidkun Quisling ble innsatt som ministerpresident i februar 1942 og markerte maktskiftet ved å vedta nye lover. En «nasjonal ungdomstjeneste» og pliktig medlemskap for lærerne i Norges Lærersamband var de første nyordningsforsøkene. En så å si samlet lærerfront protesterte åpenlyst mot disse lovene, med argumenter om egen samvittighet og lærerkallet. Dette skulle få store konsekvenser for mange lærere. I mars 1942 ble 1100 lærere arrestert, presset og utsatt for hard behandling. 500 lærere ble sendt til arbeidsleirer i Kirkenes. Først i august ble skolene satt i drift igjen. Motstandskampen til norske lærere fikk stor publisitet og fungerte som en viktig stimulans for det videre motstandsarbeidet.

Lignende nazifiseringsforsøk ble også gjennomført mot idrettsbevegelsen og studentsamfunnet, med den konsekvens at motstanden mot okkupasjonsapparatet ble sterkere.

«Plikten til ungdomstjeneste begynner 1. januar det år tiårsalder fylles og opphører 31. desember det år attenårsalder nåes.»

«Nasjonal ungdomstjeneste»

Loven om nasjonal ungdomstjeneste vakte enorme reaksjoner fra foreldre og alle samfunnslag i Norge. Alle norske gutter og jenter skulle for sin nasjonale skyld og for å tjene sitt folk og fedreland tjenestegjøre i Nasjonal Samlings ungdomsfylking.

En landsomfattende foreldreaksjon ble raskt satt i gang, og det strømmet inn 200 000 protestskriv fra norske foreldre, underskrevet med fullt navn. Kvinnene spesielt så ingen grunn til å la NS ta del i oppdragelsen av barna deres. Selve loven ble en stor fiasko for regimet, noe den klare motstanden fra lærere, kirke og foreldre må få æren for.

Interaktiv oppsummeringsoppgave

 

Oppgaver

Aktuelt stoff for

Relatert innhold

Aktuelt stoff

Aktuelt stoff for