Fagstoff

Hvordan jobbe seg bakover i slekten

Publisert: 29.04.2015 (18:20), Oppdatert: 23.09.2016 (10:27)

folketellingen 1769. Foto av kilde.Detalj fra folketellingen 1769.

For å komme i gang med slektsforskning bør du alltid begynne med å snakke med foreldre, besteforeldre, oldeforeldre eller andre som kan fortelle om slekten. Husk alltid å notere ned alle opplysninger. Skal du komme langt tilbake i tid, må du som regel også bruke andre kilder enn familien. Dette er uansett lurt for å dobbeltsjekke opplysningene du får fra slektningene dine. Da er folketellingene et bra sted å begynne.

Det kan være lurt å bruke en database når du driver slektsforskning. Det finnes flere digitale slektstrær på nett som egner seg godt til dette. De er som regel gratis opp til et visst antall slektninger.

Se f.eks. My Heritage.

Digitalarkivet

På Digitalarkivet finner du folketellinger fra 1801 til 1910. Det vil si at du må finne opplysninger om personer som levde i 1910 eller tidligere for å komme i gang. Du finner en introduksjon til hvordan du bruker folketellingene i Å bruke folketellingene. Hvis du ønsker å komme videre i slektsforskningen, må du bruke en kombinasjon av ulike kilder. Her skal vi vise hvordan du kan kombinere folketellinger og kirkebøkenes lister over fødsler og dåp for å jobbe deg bakover i slekten.

Portrett av Henrik Ibsen. Foto.Henrik Ibsen er vårt eksempel i denne veiledningen til slektsforskning. 

 

Digitalarkivet: Søk på Henrik Ibsen. Skjermbilde.Skjermbildet viser funnene du får når du søker på Henrik Ibsen på Digitalarkivet. 

 

Fra ministerialbok for Skien 1826-1828: oppføring dåp for Henrik Ibsen. Skjermbilde. I ministerialbok for Skien 1826–1828 finner vi oppføringen for dåpen til Henrik Ibsen. Skjermbilde fra Digitalarkivet.  

 

Fra folketelling 1801 for Gjerpen prestegjeld: Knud Ibsen, søk. Skjermbilde.Dette skjermbildet fra Digitalarkivet viser søkeresultatet på Knud Ibsen, Henrik Ibsens far. 

 

Oppgave:

Prøv deg på slektsforskning 

Henrik Ibsen

Bruk Henrik Ibsen som eksempel. Siden Ibsen ikke er et så vanlig navn, kan du prøve å skrive navnet i søkefeltet «Søk i kildene» på forsiden av Digitalarkivet. Du får opp en overkommelig liste med treff. Henrik Ibsen var født i Skien og het Johan til mellomnavn. Ganske høyt oppe på lista finner vi to treff som passer med dette. Ett av dem er fra hans giftermål med Susanne Daae Thoresen i 1858, og ett fra folketellingen i 1875. Ingen av disse gir oss navnet på foreldrene til Henrik, men fødselsdatoen hans og fødestedet står oppført i forbindelse med giftermålet. Da vet vi at han ble født 20. mars 1828 i Skien.

For å finne navnene til Henriks foreldre kan du nå prøve å finne dåpen hans i de skannede kirkebøkene. Gå til Digitalarkivets forside og velg «Skannede kirkebøker» under «Snarveier». Skien ligger i Telemark, så da må du velge riktig fylke oppe til venstre. Velg også Skien sokn og trykk «Søk». På 1800-tallet ble det som regel skrevet to kirkebøker: Ministerialbøkene, som sognepresten skrev, og klokkerbøkene, som klokkeren skrev. De skal inneholde det samme, og hvis du ikke finner det du leter etter i den ene, eller ikke forstår håndskriften, kan du se i den andre.

Prøv ministerialboka for Skien fra 1814–1843. Klikk på «Innhold». Klikk på årene 1826–1828 under «Fødte og døpte». Det første du bør gjøre når du åpner en kirkebok, er å finne ut hvordan den er ordnet. Denne kirkeboka har en side for «Mandkjøn» og en for «Qvindekjøn». Kolonnene viser fødselsdato, barnets navn, dåpsdato, foreldre, faddere og anmerkninger. Dette er en liste over døpte barn, så den er ikke ordnet etter fødselsdato. Det kunne ofte ta mange måneder før barnet ble døpt, så det kan være lurt å lete et stykke inn i neste år, spesielt hvis barnet er født sent på året. I dette tilfellet må vi bla litt før vi kommer til 1828. Det kan være lurt å endre bildestørrelsen, slik at skriften blir lettere å lese.

Når du kommer til overskriften «For Kirkeaaret 1828», må du begynne å lete etter riktig navn. Hvis du tror du kan ha funnet rett, må du sjekke de andre opplysningene mot det du vet fra før. Øverst på en av de første sidene står navnet «Henrich Johan». Til venstre står det riktig fødselsdato, og til høyre står det at faren heter Knud Ibsen og moren heter Marikken Altenborg. Dette kan være litt vanskelig å lese, men når du vet hva du leter etter, er det ofte lettere å forstå.

Den tidligste digitaliserte folketellingen er fra 1801. Foreldrene til Henrik Ibsen kan ha vært født før det. Gjør et søk i alle kildene på Knud Ibsen. Her finner du Knud Ibsen fra folketellingen i 1801. Han er tre år og bor sammen med sin bror og mor. Moren, Johanne Catharine Plesner, har giftet seg på nytt med skipper Ole Paus (som for øvrig er tipptippoldefaren til visesangeren Ole Paus). De har rukket å få to barn på to år. Mye tyder på at Knuds far døde omtrent samtidig som Knud ble født.

Finner du ikke det du leter etter?

Det kan være mange grunner til at du ikke finner det du leter etter. Her er en liten oversikt med forslag til løsninger.

  • Kildene kan ha feil eller mangler. Prøv å finne alternative kilder. Du kan finne interessante opplysninger i andre deler av kirkebøkene, for eksempel konfirmasjon, bryllup og begravelse. En del av kirkebøkene er digitaliserte og søkbare. Du kan også søke på nettet. Kanskje andre allerede har forsket på denne delen av slekten og lagt det ut på nett? En annen løsning kan være å søke etter navnet i det digitale innholdet på nb.no eller be om hjelp på Digitalarkivets forum.
  • Skrivemåten på navnene kan variere eller være forkortet (jf. Henrik og Henrich). Prøv deg fram med ulike skrivemåter når du søker.
  • Årstallene i folketellingene fram til 1865 er automatisk beregnet etter oppgitt alder. Personen kan altså være født året før. Hvis du skal lete i dåpslistene, bør du derfor begynne å lete ett år tidligere, og siden det ofte tok tid før barn ble døpt, bør du fortsette å lete i året etter før du eventuelt gir opp.
  • Slektsnavn som gikk i arv, ble vanlig først mot slutten av 1800-tallet. Før det brukte man ofte navnet til faren som etternavn etterfulgt av –sen eller –datter. Et unntak var de som tilhørte borgerskapet (for eksempel familien Ibsen). Gradvis gikk flere og flere over til å bruke slektsnavn som gikk i arv, ofte navnet på gården eller plassen man bodde på i kombinasjon med et –sen- eller –datter-navn. Mange fortsatte å la et –sen-navn gå i arv som slektsnavn. Hvis du ikke finner slektsnavnet ditt på 1800-tallet, kan du prøve å bruke farens navn etterfulgt av –sen eller –datter. Det går også an å sjekke samme gårdsnavn eller adresse i en tidligere folketelling og jobbe seg bakover på den måten.
Oppgaver
Relatert innhold

Generelt