Fagstoff

Den «røde» siden ved industrialiseringen: arbeidslivets utfordringer

Publisert: 08.04.2015 (10:54), Oppdatert: 22.06.2016 (08:29)

Huskelappen

  • Arbeiderne på fabrikkene var prisgitt sin bedriftsleder da det ikke fantes avtaler som regulerte arbeidslivet.
  • Fabrikkarbeidet besto av lange og harde arbeidsdager, og barnearbeid var vanlig.
  • Arbeiderbevegelsen vokste fram på bakgrunn av dårlige arbeidsforhold, og flere og flere regler og avtaler kom etter hvert på plass.

Fabrikkledelse og arbeidere, Nydalens Compagnie, 1877. Foto. Fabrikkledelsen og arbeidere foran Veveri A ved Nydalens Compagnie, ca. 1877.

Den industrielle revolusjonen ga nye arbeidsplasser og en annen arbeidshverdag med fri på søndager og sosial omgang på fritida. Men arbeidslivet var ikke regulert av avtaler mellom arbeidsgiver og arbeidstaker slik det er i dag, og det var tøffe forhold på fabrikkene. På bakgrunn av dette vokste arbeiderbevegelsen fram.


 Barearbeidere ved Grønvold og Nitedal Fyrstikkfabrikk, 1898. Foto. Arbeidslivet under den industrielle revolusjonen var ikke regulert slik det er i dag. Det var lange og harde arbeidsdager, og mange barn arbeidet også i industrien. Barnearbeidere ved Grønvold og Nitedal Fyrstikkfabrikk, ca. 1898. 

Fyrstikkarbeiderstreiken 1889. Foto.Under fyrstikkarbeiderstreiken i 1889 streiket til sammen 372 av de kvinnelige arbeiderne. Streikens bakgrunn var lav lønn og helseskadelige arbeidsforhold. 

 

Flaggparaden, 1. mai 1949. Foto. Arbeiderbevegelsens framvekst sikret stadig nye regler for et godt arbeidsliv. Bildet er fra demonstrasjonstoget 1. mai 1949. Da hadde alle arbeidstakere allerede krav på tre ukers ferie med lønn.   

Akerselva ved Vøiens bomuldsspinderi og væveri. Foto. Akerselva som kraftkilde for industri kan fortelle om både kapitalismens og arbeiderbevegelsens framvekst.   

Et arbeidsliv uten reguleringer

«Den røde siden» av historien skisserer en annen del av den industrielle revolusjonen: Arbeidslivet var ikke regulert av avtaler mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, slik det er i dag. Tidlig i industrialiseringsperioden kunne bedriftseierne ansette og si opp folk etter eget forgodtbefinnende. De bestemte også størrelsen på lønningene og hvor lenge en arbeidsdag skulle vare. Som ansatt var man prisgitt sin bedriftsleder, og vi kan si at det oppstod et paternalistisk forhold mellom bedriftseier og arbeider. Arbeidsgiveren tok vare på sine ansatte og sørget for dem slik at de gjorde en god jobb, men han kunne også være urettferdig og sende folk på gaten om han ikke var fornøyd. Det fantes med andre ord ingen regler for dette.

Lange arbeidsdager og barnearbeid

Fabrikkeieren forventet lange arbeidsdager, og kunne også forlange overtid, og det på toppen av en tolvtimers arbeidsøkt! Det var tøffe vilkår på fabrikken: lange arbeidsdager, hardt fysisk arbeid og lav lønn. Helse, miljø og sikkerhet stod nok ikke høyt på agendaen. Arbeiderne hadde verken ferie eller sykelønnsordninger. Kom man for sent, ble man straffet med bot. Det fantes ingen pensjonsordninger, og selvsagt ingen foreldrepermisjon. Kvinner og barn var fleksibel og attraktiv arbeidskraft. De kunne lønnes lavere enn menn og var derfor vanlig arbeidskraft nettopp i tekstilindustrien. På enkelte fabrikker kunne man se barn ned i ni–ti-årsalderen blant arbeidsstokken.

Framvekst av arbeiderbevegelsen

Disse forholdene førte til at arbeiderbevegelsen vokste fram. Dersom man stod sammen og truet med streik, kunne man presse arbeidsgiveren til å endre praksis. Og det førte fram. Fra og med arbeiderbevegelsens spede begynnelse i 1848 og framover, kom stadig nye regler for et godt arbeidsliv på plass. I 1897 ble titimersdagen innført, og i 1938 kom lov om arbeidsledighetstrygd. Fra 1947 hadde alle arbeidstakere krav på tre ukers ferie med lønn. Dagens solide regelverk regulerer alt fra sykelønnsordninger til 7,5-timers arbeidsdag, pensjon og mye, mye mer. På den andre siden sørger regelverket også for at arbeiderne ikke kan streike helt uvilkårlig, men at det er visse spilleregler å forholde seg til. Dette er en direkte konsekvens av kravene arbeiderbevegelsen stilte og kjempet for. Og alt er kjempet fram gjennom demokratiske prosesser.

Akerselva en del av det store bildet

Akerselva har i mange hundre år vært en kraftkilde som har dannet grunnlaget for små og store bedrifter. Den var en viktig forutsetning for industrialiseringen i Kristiania på 1850-tallet. Fortellingen om den industrielle revolusjonen i Norge, og tekstilindustriens 100-årige historie fra 1846 til 1960-tallet, er både en blå fortelling og en rød fortelling. Den blå fortellingen handler om kapitalismens framvekst og om betydningen av at befolkningen fikk arbeid og kjøpekraft. Den røde siden av fortellingen viser hvordan arbeiderbevegelsen langsomt skapte bedre vilkår for arbeidere gjennom radikale reguleringer av arbeidslivet. Men framveksten av arbeiderbevegelsen i Norge hadde ikke skjedd uten den demokratiske arven fra 1814. I dag er Akerselva en del av dette store bildet.

Oppgaver