Fagstoff

Venstres sosiale reformer

Publisert: 02.09.2015 (13:37), Oppdatert: 11.01.2016 (08:29)
Gunnar Knudsen

Lenge var Venstre også arbeiderklassens parti, og spesielt i Gunnar Knudsens Venstreregjering fra 1912 til 1920 fikk partiet gjennomslag for mange sosiale reformer. Spesielt viktig for kvinner og barn var de Castbergske barnelovene som ble innført i 1915. En annen viktig sak var konsesjonsloven fra 1909, som sikret norske naturressurser bedre mot norske og utenlandske selskapers oppkjøp av fosser, skog og gruver i landet.

I perioden 1897 til 1903 hadde Venstre to tredels flertall på Stortinget. Venstre ble sett på som det fremste reformpartiet og vedtok allmenn stemmerett for menn i 1898. I tillegg ble visse sosiale ytelser innført, og krav til arbeidsmiljøet noe mer regulert.

Portrett av Gunnar Knudsen. Utsnitt av maleri.Gunnar Knudsen   

I kamp om arbeiderklassens stemmer

Arbeiderbevegelsens krav om en mer rettferdig fordeling i samfunnet fikk også noe innpass i partiet Venstre. Fram mot århundreskiftet stemte arbeidere med stemmerett like gjerne på Venstre. Det norske Arbeiderparti var i samme periode mer opptatt med å organisere arbeiderne og støtte fagorganiseringsarbeidet.  

I den politiske kampen om stemmene fra arbeiderklassen frontet Venstre en rekke reformer i retning av økt statlig engasjement i det norske samfunnet. Under Gunnar Knudsens regjering i perioden 1912 til 1920 ble titimers arbeidsdag innført, og åttetimers arbeidsdag innført i 1919. I næringslivet ble spørsmålet om utenlandske oppkjøp av fosser, gruver og skog en sentral sak. Konsesjonsloven fra 1909 slo fast at norske eller utenlandske aksjeselskap ikke kunne kjøpe norske fosser uten løyve fra regjeringen. Slik ble kontrollen over norske naturressurser bedre sikret, og forståelsen av at dette var folkets felleseie ble bedre forankret.

Portrettbilde av Johan CastbergJohan Castberg  

Sosiale reformer

Historiker Berge Furre hevder at Johan Castberg jobbet for en «samling av demokrati» blant arbeiderdemokrater, sosialdemokrater og liberale venstrefolk. Et slikt bredt radikalt reformparti skulle løse «arbeiderspørsmålet» med sosialpolitikk, temming av kapitalismen og forening av nasjonal og sosial politikk.

Den fremste agitatoren var Johan Castberg (1862–1926). Han kjempet sammen med sosialradikale politikere i Venstre for å bedre forholdene for blant annet småbrukere og arbeidere. Hans navn er knyttet til sykeforsikring og ulykkesforsikring som skulle sikre vanlige arbeidsfolk rettigheter ved sykdom. I tillegg kom fabrikktilsynsloven av 1909 og lov om arbeidervern av 1915 arbeidsfolk til gode. Det bidro til å bedre arbeidsmiljøet og sikre mer forsvarlig drift i fabrikkene.

Kvinnesaksforkjemperen Hagbart Berner uttrykte det slik: Menn kunne «drive Tøilesløsheden som professionelle Forførere» uten å rammes, mens kvinnen ble «knuged af nød og skam». Og det var som oftest arbeiderklassens kvinner som ble berørt.

  

De Castbergske barnelover

Da de Castbergske barnelovene kom i 1915, viste dette med all tydelighet Castbergs rolle som reformator i det norske samfunnet. Castberg var svoger til Katti Anker Møller som nok også hadde sitt å si når det gjaldt å vedta disse lovene. Lovene var nesten som en liten revolusjon da de kom, blant annet ved at de ga barn født utenfor ekteskap en likeverdig status med «ektefødte» barn.  

Som sykeforsikringsloven av 1909 hadde barnelovene av 1915 en lang historie bak seg. Allerede i 1880-årene hadde det kommet krav om revisjon av de eksisterende lovene. Disse kravene ble reist på vegne av kvinner og arbeidere. Spesielt kvinner hadde vært utsatt, for loven hadde fritatt mennene for ansvar. 

Anne-Lise Seip skriver at barnelovene bærer Johan Castbergs navn med rette. Han hadde fulgt arbeidet med lovene og vært en drivkraft helt siden 1888, og i 1901 tok han saken opp på nytt. Da han ble tilbudt en plass i regjeringen til Gunnar Knudsen, kom han med et krav om at han måtte få arbeide med å fremme en proposisjon i denne saken slik han ønsket den.

De Castbergske barnelover besto av flere lover som alle kom i april 1915. Disse lovene var:

  1. Lov om barn hvis forældre ikke har indgaat egteskap med hverandre
  2. Lov om forsorg for barn
  3. Lov om forældre og egtebarn  

I den første loven ble barnets rettigheter kraftig styrket i det at barnet fikk rett til farens navn og arv. Barn som var født utenfor ekteskap, fikk de samme rettighetene som barn født innenfor ekteskap. Samtidig ble det gitt regler som sikret moren økonomisk hjelp fra faren allerede fra fødselen av. Berge Furre skriver at lovene var temmelig enestående i sin tid, og vakte storm fra konservativt hold. Blant annet ble det påstått at Castberg ødela familien.

Karikaturtegning der Johan Castberg holder rundt to babyer. AviategningKarikaturtegning om de Castbergske barnelovene   

Demonstrasjon på kvinnedagen i Berlin i 1911. Foto.Demonstrasjon i Berlin på den internasjonale kvinnedagen, 1911  

Venstresidens reformer og betydning

De sosialradikale kreftene på venstresiden spilte en betydelig rolle i etableringen av en gryende velferdsstat de første 20 årene i det tjuende århundre. Demokratiseringsprosessen i Norge handler ikke bare om politisk innflytelse, men også om gode og sikre levekår for vanlige folk. Gjennom en rekke sosiale reformer ble flere grupper i samfunnet ivaretatt og sikret et minimum av økonomisk sikkerhet. Kvinnenes rolle ble styrket med allmenn stemmerett i 1913, og forsørgeransvar for menn ble lovfestet med "de Castbergske barnelover" i 1915.

 

Kilder:

Furre, Berge. Vårt hundreår, Norsk historie 1905–90. Det Norske Samlaget, 1991.

Anne Lise Seip: Sosialhjelpstaten blir til. Norsk sosialpolitikk 1740–1920, 1994.

Relatert innhold

Aktuelt stoff