Fagstoff

Den «blå» siden ved industrialiseringen: Kapitalismens kraft

Publisert: 08.04.2015 (10:51), Oppdatert: 22.06.2016 (08:28)

Huskelappen

  • Masseproduksjon av vevde tekstiler ble mulig med oppfinnelsen av spinnemaskinen.
  • Industrigründerne Knud Graah og Adam Hiort fikk inspirasjon fra England til å starte tekstilindustri i Norge.
  • Befolkningsøkning i Norge gjorde masseproduksjon mulig.
  • Arbeidersamfunnene vokste rundt fabrikkene.

Hjula veveri, fabrikkhallen. Foto.Fra fabrikkhallen på Hjula veveri. 

I England hadde tekstilproduksjon vært viktig i over 100 år, før industrien ble introdusert i Norge i 1846. Nye oppfinnelser så dagens lys i kjølvannet av opplysningstida, og en av de første automatiske tekstilmaskinene var en spinnemaskin kalt Spinning Jenny. Den kom i 1764 og ble oppfunnet av James Hargreaves. Med denne og senere varianter av spinnemaskiner og automatiske vevstoler ble masseproduksjon av bomullstråd og vevde tekstiler mulig.

Spinning Jenny, spinnemaskin. Illustrasjon. Oppfinnelsen av spinnemaskinen Spinning Jenny var viktig for den industrialiserte tekstilproduksjonen. 

 

Portrett av Knud Graah. Maleri.Portrett av Knud Graah. Graah hadde sammen med Adam Hiort kjøpt fallrettigheter i Akerselva og opprettet tekstilindustri der. 

 

Hjula veveri. Foto. Hjula veveri var det første maskindrevne veveriet i Norge. Hjula veveri lå ved Akerselva på Sagene.  

Maskiner og kunnskap for salg skaper industri i Norge

England hadde holdt på sine helautomatiske hemmeligheter og hadde tjent godt på dem. Men i 1842 ble det lov i England å legge maskinene og kunnskapen om tekstilproduksjon ut på markedet for salg.

På denne tida reiste to norske herrer ved navn Adam Hiort og Knud Graah til Manchester. De var begge interesserte i å kjøpe maskiner for å starte opp tekstilindustri i Norge. Det sies at de to møttes tilfeldig på en kro, og at de skålte og ønsket hverandre lykke til i fremtidige bedrifter. Allerede i 1846 etablerte Adam Hiort Nydalen Compagnie i Nydalen, og Knud Graah grunnla Vøien Bomuldsspinneri på Sagene. Begge hadde kjøpt fallrettigheter i store fossefall langs Akerselva. Det var altså kraften i elva som gjorde den første tekstilproduksjonen mulig, og bygningene fra begge disse fabrikkene finnes fremdeles i dag.

Befolkningsøkning i Norge

Det var stor befolkningsøkning i Norge på 1800-tallet. Det var imidlertid ikke nok arbeid på gårdene rundt om i landet, og mange levde i dyp fattigdom. Å søke jobb i byene var en mulighet for å komme seg ut av fattigdommen og få et bedre liv. Mange var nok også eventyrlystne, for ordet spredte seg, og livet i byen lokket. For industrien var arbeidskraften til disse menneskene uvurderlig. Uten mange hender ville ikke masseproduksjon vært mulig. Det var derfor kjærkomment for både Adam Hiort og Knud Graah at det fantes nok av folk som var villige til å ta arbeid i fabrikkene. Mange arbeidere var også svært stolte av jobben de gjorde.

Positive sider ved fabrikkarbeidet

Det var andre positive sider ved det å jobbe i fabrikk. Bedriftene kunne som regel tilby en rimelig bolig. Dessuten hadde arbeiderne fritid. Jobben sluttet klokken seks på hverdagene og klokken ett på lørdager. På søndager var det helt fri! Da kunne man drive med fritidsaktiviteter, både sport og fornøyelse. Mange var tilknyttet en menighet og gjorde veldedig arbeid på fritida. Arbeidersamfunnene ble viktige arenaer for sosial omgang, fest, kurs og andre fellesaktiviteter. Når folk fikk lønn, kunne de også kjøpe varer og tjenester. Derfor bidro de selv til nye virksomheter. Arbeidernes egen kjøpekraft genererte med andre ord ny virksomhet. Men arbeiderne så at noen få fabrikkeiere ble veldig rike, takket være deres innsats.

Dette er den blå siden av historien. Kapitalismens kraft.

Oppgaver