Fagstoff

Handel med andre deler av Norge

Publisert: 07.04.2015, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Tollbodbryggen, Oslo. Foto.Tollbodbryggen i Christiania

 

I dag er Norge å regne som ett marked. Med det menes at det er fri flyt av varer og tjenester mellom landets regioner. Å få til dette var en lang prosess, og mange av de viktige, første skrittene ble tatt sent på 1700-tallet og tidlig på 1800-tallet. 

 

Skipsanløpslistene og toll-listene viser at norske tollsteder tidlig på 1700-tallet først og fremst handlet med andre norske havner som lå i nærheten. Med «i nærheten» menes da ikke bare langs kysten, men også på tvers av fjorden.

Derimot ser det ut til å ha vært lite kontakt mellom de større regionene. Dette kan delvis forklares ved at Trøndelag og Bergen gjennom mye av 1700-tallet hadde privilegert tilgang til å handle med Nord-Norge. Dette gjorde at folk i nord ikke reiste til for eksempel Østlandet for å kjøpe varer, men heller til Bergen eller Trondheim.

Mellom Bergen og Trondheim var det heller ikke mye kontakt. Noe av årsaken kan være at de produserte mange av de samme varene, og derfor ikke trengte kontakten.

Øst- og Sørlandet og de andre regionene hadde heller ikke mye kontakt med Vest- og Nord-Norge, eller Trøndelag. Fra vest til øst ble det fraktet noe fiskevarer, samt talg og tran som særlig ble brukt til produksjon av lys. I retur kom det blant annet jernvarer.

Noen tollsteder ser ut til å ha vært omlastningspunkter enten for utenlandske varer, for varer som kom fra Danmark, eller fra andre deler av Norge. Med et stort antall skipsanløp, peker særlig Langesund, Arendal og Risør seg ut som slike havner. Fra disse havnene ble varene så fraktet videre til andre steder i Norge, og muligens også Danmark.

Relatert innhold