Fagstoff

Stiftamtmann Thygeson

Publisert: 13.04.2015 (14:34), Oppdatert: 13.01.2016 (13:42)

Tidsvitne

Nicolai Emanuel de Thygeson (1772–1860) var en sentral person på Sørlandet under Napoleonskrigene.

 

Han ble utnevnt til stiftamtmann i Kristiansand stift i 1804, et embetsdistrikt som omfattet de nåværende Agder-fylkene, Rogaland og deler av Telemark.

 

Som stiftamtmann var han statens fremste representant og øverste sivile myndighet i landsdelen.

Faksimile av historisk kilde. Fotografi.Gjengivelse av  Thygesens opprop til Kristiansands borgere ved krigsutbruddet i 1807.  KIlde: Vest-Agder fylkesmuseum.

Anno 1800

Historisk bilde som viser utløpet av elva Otra øst for Kristiansand. Illustrasjon.Historisk bilde som viser Kristiansand sett fra Galgeberg ved utløpet av elva Otra. Øverst til høyre troner Gimle gård.  Kilde: Vest-Agder fylkesmuseum. 

Embetsmann og kaperreder

Under trusselen fra Stopfords eskadre i september 1807 hadde Thygeson vist både mot og handlekraft. Han var dessuten en pådriver i arbeidet med bygging av kanonbåter til skjærgårdsflåten, og en aktiv støttespiller for kaperiet helt fra starten. I kraft av sitt embete utstedte han kaperbrev, og privat engasjerte han seg som eier og reder i flere kaperskuter.

Den største krigsinnsatsen hans var likevel ikke knyttet til forsvar og militære oppgaver, men til kampen mot matmangel og nød i brede lag av befolkningen.

Historiske fotavtrykk

Opprop fra stiftamtmann Thygeson i Kristiansands Adresse-Contoirs Efterretninger 1807  

 

I krigsårene ble det sendt mange brev til stiftamtmannen i Kristiansand.

 

Brev til stiftamtmann Thygeson  

 

Hvilke autentiske «fotavtrykk» etter stiftamtmann Thygeson finner du i disse dokumentene?

 

Importerte korn fra Danmark

Kongen hadde satt opp premier for innførsel av matvarer, men ellers var Thygeson frustrert over både den danske regjeringens og den norske regjeringskommisjonens manglende planer for matforsyningen til Norge. Han prøvde å påvirke kjøpmennene i Kristiansand og stiftet for øvrig til å sette skip inn i kornfart på Danmark, men disse var lite villige til å gjøre dette for egen regning.

Thygeson foreslo for regjeringskommisjonen å opprette et låneinstitutt i stiftsstaden for å finansiere kornfarten, men hadde ikke tid til å vente på svar. Han kjøpte opp korn i Danmark for statens regning, samtidig som han i enda større omfang sluttet kontrakter om korntilførsler for egen regning og risiko. På hans initiativ ble det dessuten gitt ekstrapremie for korn innført fra Jylland i åpne båter, og mange krysset Skagerrak i småfartøyer med liv og helse som innsats.

Samlet lyktes det bra å opprettholde korntilførselen til Kristiansand stift. Landsdelen kom dermed bedre gjennom nødsårene 1808 og 1809 enn mange andre steder i Norge. I 1808 kunne faktisk Kristiansand stift også bidra med flere tusen tønner korn til Akershus stift og regjeringskommisjonen uten å trekke på de offentlige magasinene.

Selv om forsyningssituasjonen var rimelig god, ble prisene på korn, brød og øl svært høye. Dyrtida førte til bruk av surrogater som barkemel og annet også på Agder, om enn ikke i samme omfang som lenger øst og nord i landet.

Lundsbrua i Kristiansand. Fotografi.Lundsbrua i Kristiansand bærer navnet «Thygsens minne», som en takk for Thygsens innsats i de vanskelige krigsårene. 

 

Omsorg for de trengende

Stiftamtmann Thygeson sto bak sosiale tiltak for de mindre velstående; han bød ut 4000 tønner korn til nedsatt pris og fikk opprettet flere offentlige bakerier og bryggerier med maksimalpriser på produktene sine.

Fra høsten 1808 hadde Thygeson et lengre opphold i Danmark, og vel et år senere tok han avskjed som stiftamtmann og forlot Kristiansand. Han etterlot seg et enestående godt ettermæle, og det ble sagt at han hadde tapt en betydelig del av sin private formue på kornoppkjøpene sine.

Oppgaver