Fagstoff

Krigsfanger og mulige fiender

Publisert: 14.04.2015, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Huskelappen

  • Danmark-Norge var i krig med Storbritannia i perioden 1807–14.
  • Vi var også i krig med britenes allierte:
    – Sverige i 1808–09 og 1813–14
    – Russland, Preussen og Mecklenburg i 1813–14
    – Spania i 1808–14
  • Mange danske og norske sjøfolk satt i den britiske «prisonen».
  • Noen var kapere, andre orlogsmannskap, men de fleste var sjøfolk på vanlige handelsskip.
  • Britiske sjøfolk ble holdt i fangenskap i Norge.
  • Briter som bodde i Norge, måtte avlegge ed til Danmark-Norge.

 

Tidsvitne

Matros Jacob de Lange fra Bergen døde i engelsk fangenskap. Her er hans beretning fra prisonen.

 

I prisonen 

 

Britiske fangeskip. Illustrasjon.Mange norske sjøfolk havnet i den britiske «prisonen» i løpet av krigsårene, ofte i slike fangeskip som vises på denne illustrasjonen fra 1805. 

Flere tusen norske sjøfolk og soldater satt i den engelske «prisonen» under krigen. Men også i Norge tok vi krigsfanger fra de fiendtlige nasjonene.

Inntil sju tusen nordmenn og dansker ble tatt til fange og plassert i britiske fangeleirer i løpet av krigsårene. Noen ble holdt fanget om bord på fangeskip, andre på land. Fangeleirene ble gjerne omtalt som «prisonen».

Nordmenn i «prisonen»

De fleste av fangene var sjøfolk fra vanlige handelsskip som var blitt beslaglagt eller oppbrakt av engelskmennene. I oktober 1807 var 335 dansk-norske handelsskip tatt i forvaring av britene og mannskapene tatt til fange. De øvrige var stort sett mannskap fra norske og danske kapere, eller orlogsfolk. Ca. 370 av disse var mannskapet på linjeskipet «Prins Christian Frederik» som overga seg i slaget om København i 1807.

Mange sjøfolk valgte å ta hyre på britiske handelsskip for å slippe ut av fangenskapet. En liten del lot seg verve som mannskap på britiske krigsskip. Disse ble betraktet som «overløpere». Fra sommeren 1814 og utover i 1815 og 1816 ble flere nordmenn (derav 79 fra Agder-fylkene) sendt hjem på offentlig bekostning, med bistand fra den svenske konsulen i London. (Kilde: Digitalarkivet – Norske prisonfanger 1807–1814)

Historisk kart

Kart som viser Kristiansand og Odderøya i 1783. Illustrasjon.Som dette historiske kartet fra 1783 viser, ligger Odderøya sentralt plassert mellom vestre og østre havn i Kristiansand. Her var det karantenestasjon for sjøfolk som bar med seg smittsomme sykdommer. Britiske krigsfanger ble internert her før de ble sendt videre til andre deler av landet. Klikk på kartet for å se en større versjon.  

 

Statens kartverk har mange flere historiske kart som kan lastes ned og gjenbrukes med CC-lisens.

 

Briter i norsk fangenskap

Da krigen var et faktum, ble de norske myndighetene straks pålagt å beslaglegge alle engelske skip, eiendeler og varer. Alle engelskmenn skulle holdes i arrest til de kunne bli sendt ut av landet. Først og fremst rammet dette sjøfolk på britiske skip som lå i norske havner ved krigsutbruddet.

I Kristiansand ble sjøfolkene i første omgang tatt i forvaring i de nybygde karantenebygningene på Odderøya. En oversikt fra 10. september 1807 forteller at 91 briter da ble holdt fanget på karantenestasjonen. De fleste var offiserer og mannskap fra 13 navngitte skip, men et par var også blitt arrestert på land.

Fra Kristiansand ble fangene sendt videre til en fangeleir i Greipstad, og senere til Kongsberg. Blant fangene fantes det også noen svensker fra de periodene Danmark-Norge var i krig med Sverige.

Det var kostbart å holde folk i fangenskap. Utover i krigsårene ble det derfor foretatt flere større og mindre utvekslinger av krigsfanger mellom de krigførende partene. I 1810 ble Kristiansand valgt som utvekslingsstasjon for krigsfanger.

Alle briter måtte avlegge ed

En del av de britene som oppholdt seg i Norge ved krigsutbruddet, hadde vært her så lenge at de nærmest var å betrakte som landsmenn. I en forordning av 9. september 1807 het det at engelskmenn som hadde borgerskap til en kjøpstad eller eiendom i Danmark-Norge, skulle settes fri dersom de avla ed på at de ikke lenger betraktet seg som britiske undersåtter, eller avsto fra forbindelser med slike.

Det samme gjaldt arbeidere eller kontorbetjenter av engelsk fødsel i tjeneste hos danske borgere, når arbeidsgiveren garanterte for deres oppførsel. Øvrige sivile skulle ha husarrest til de kunne sendes hjem, mens britiske militære skulle avleveres som krigsfanger til nærmeste høystkommanderende offiser.

Relatert innhold

Generelt