Fagstoff

Byggegrunn

Publisert: 19.05.2015, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Gravemaskin klargjør byggetomt. Foto.Gravemaskin igang med å klargjøre byggetomt    

Alle hus, bygg og anlegg står på bakken eller på jorda. Unntaket for dette er flytende installasjoner til sjøs eller ute på vannet. Byggegrunn er altså det som konstruksjonen står på. Konstruksjonen kan være alt fra hus, vei, jernbane, bro og master.


Hva er det med byggegrunn?

Det er byggegrunnen som bestemmer om en konstruksjon står i ro. En konstruksjon kan være både bygg, bro, vei og bane. Dersom byggegrunnen ikke er stabil, vil det kunne bli sprekker og setningsskader i konstruksjonen. I enkelte tilfeller kan også ras føre til at hele konstruksjonen blir ødelagt. Dersom vann i grunnen, eller fra overflaten, trenger inn i et bygg, kan det føre til omfattende skader. Noen plasser i Norge er det også slik at det kan komme gass (radon) fra grunnen som er skadelig for helsen. Grunnen til dette er at fjellet eller løsmassene har ulik kjemisk sammensetning. Alt dette er forhold vi må ta hensyn til når vi skal bygge.

Svartisen. fotoSvartisen med endemorene 

Byggegrunn i Norge

For ca. 10 000 år siden lå det over hele landet en tykk kappe av is og snø (isbre) som var i bevegelse. Da istida tok slutt, for 6–10 000 år siden, kom landet fram i lyset. Noen plasser var det da fast fjell, andre plasser var det løsmasser. Denne løsmassen var knust og malt stein i alle størrelser. Det var alt fra store steiner til de minste korn. Når vi sorterer etter størrelse, får materialet ulike navn. Alt dette kaller vi uorganisk materiale. Er materialet flyttet langt, enten med isen eller med vann, vil det bli mer avslipt og rundt i kantene. Leirpartikler avsatt i sjø (saltvann) kan dersom strukturen bryter sammen, kunne bli flytende (kvikk). Slik leire kaller vi kvikkleire. Etter hvert som landet ble fritt for is og klimaet ble varmere, begynte vegetasjonen å spre seg. Vegetasjon som døde ble brutt ned, og vi fikk lag av nedbrutt plantemateriale/matjord som kalles humus. Humus er ustabilt, og det bør ikke være humus i byggegrunnen.

Hos byggesakskontoret i kommunen kan en få kart som gir informasjon om grunnforhold.

Løsmasser sortering:

  • Blokk:               store steiner over 25 cm
  • Stein:                25–6 cm
  • Grov grus:        6–2 cm
  • Middels grus:   20–6 mm
  • Fin grus:          6–2 mm
  • Sand:               2–0,06 mm
  • Silt:                  0,06–0,002 mm
  • Leire:               mindre enn (<) 0,002 mm

Sikker byggegrunn

Det er byggegrunnen som bestemmer om et bygg står i ro. Det betyr at grunnen må tåle tyngden av bygget eller konstruksjonen. Dersom byggegrunnen ikke er stabil, vil det kunne bli sprekker i konstruksjonen. I enkelte tilfeller kan også ras føre til at hele bygget blir ødelagt.

Skjeggestadbrua. fotoSkjeggestadbrua

Ras kan også oppstå når vi graver bort masse. For å være sikre må vi derfor sikre skråninger, både i byggegroper og grøfter.

Tørr, og fri for vann

Dersom det er vann i grunnen, kan det føre til at det trenger fukt inn i bygget. Dette kan både komme fra grunnen (grunnvann) og fra overflatevann. For å hindre fukt legger vi drenering som både kan senke grunnvannKommer vi ned under bakkenivå, vil vi alltid før eller senere møte på et nivå der alle frie rom er fylt med vann eller mettet med vann. Dette nivået kaller vi grunnvannsspeil. Hvor langt ned i bakken vi må gå før vi møter grunnvannsspeilet, vil variere. Dersom vi drenerer, senker vi grunnvannsspeilet. For å sikre at det ikke kommer vann inn i kjeller må vi derfor alltid drenere så dypt at grunnvannsspeilet kommer under laveste punkt i bygget. og føre vekk overflatevann. Fukt i bygget kan føre til råte og mugg som gjør at det ikke lenger kan brukes. Før en reparerer, må da kilden til fukt fjernes.

Vann i grunnen kan også føre til tele. Det vil si at vann fryser og utvider seg, slik at det blir bevegelse i grunnen. For å unngå dette isolerer vi slik at frosten ikke kommer ned under fundamentet av bygget.

Fyllmasse og planering

Løsmasser av sand og grus blir brukt til planering av byggegrunn før en bygger fundamentet for konstruksjonen. Løsmasser kan også bli produsert av knust stein. Felles for fyllmasse er at den må ha god drenering, slik at det ikke samler seg vann i fyllingen.

Byggetomt som er klar for oppsetting av for forskaling. Foto.Byggetomt som er klargjort for forskaling og støping av golv på grunn  

Varmetap til grunnen

Et bygg vil også ha varmetap mot grunnen. Hvor stort varmetap det vil bli, er avhengig av varmeledningsevnen til massen under bygget, og avstand til bakken omkring bygget. Skal det være oppvarmet areal med golv mot grunn, bruker vi alltid å isolere.

Golv på grunn, isolasjonGolv på grunn

I store bygg kan det være mulig å oppnå tilstrekkelig U-verdi ved å isolere bare den delen av golvet som er nærmest ytterkantene. Massen under golvet vil da fungere som et varmelager, og det vil bli svært tregt å variere ønskelig temperatur.

For andre konstruksjoner som veier og broer, kan det være nødvendig å isolere i grunnen for at ikke tele skal endre underlaget eller fundamentet.