Fagstoff

Danmark-Norge i krig

Publisert: 13.04.2015 (14:19), Oppdatert: 13.01.2016 (13:48)

Huskelappen

  • Betegnelsen «Napoleonskrigene» brukes om den krigstilstanden som rådde i Europa i perioden 1792 til 1815.
  • Danmark-Norge ble trukket inn i krigen på Napoleons side. Britene blokkerte derfor skipstrafikken mellom Norge og Danmark.
  • Krigen førte til mye nød, men var også en medvirkende årsak til at Norge ble en selvstendig nasjon i 1814.

Morten Nordhagen Ottesen foreleser om Napoleonskrigene (15 min) i Eidsvollsbygningen i 2014. Forelesningen inngår i NRKs maratonsending «1814 på 24 timer».


Napoleonskrigene raser i Europa. I august 1807 blir krigstilstanden mellom Danmark-Norge og Storbritannia offisiell. Men noen har allerede erfart krigens grufulle realiteter.

Serien med stormaktskonflikter som i ettertid har blitt kalt Napoleonskrigene, hadde pågått siden århundreskiftet, med skiftende allianser og mer eller mindre sammenhengende krigstilstand i store deler av Europa. Sporadisk var også det nøytrale Danmark-Norge blitt utsatt for krigshandlinger.

Portrett av admiral lord Nelson. Maleri.Horatio Nelson (1758–1805), malt av Lemuel Abbott. 

Angrepet på Københavns red

Mest kjent er det britiske angrepet på København 2. april 1801, da den senere så kjente viseadmiral Horatio Nelson med 12 linjeskip og 9000 mann angrep den danske orlogsflåten. På dansk side ble 1035 mann drept eller såret, mens ca. 1800 ble tatt til fange.

Blant dem som deltok i forsvaret av København, fantes også flere unge menn fra Agder. Krigens harde virkelighet var slett ikke ukjent for dem. Dette kan du lese mer om i tidsvitneskildringen til Johanne Marie Olsdatter. Hennes eldste sønn, Nils, ble drept på en bestialsk måte i slaget på Københavns red.

Tidsvitne

Les tidsvitneskildringen til vaskekonen Johanne Marie Olsdatter, som mistet eldstesønnen Nils ved slaget på Københavns red i 1801.

 

Wikipedia om Napoleonskrigene  

 

Folk som flykter. København blir bombardert av krigsskip. Illustrasjon.København under bombardementet fra britiske krigsskip i 1807. 

Hvorfor skjedde dette?

Britene fryktet at den dansk-norske flåten skulle falle i hendene på franskmennene.

 

Soldater i forgrunnen, skip som senkes i bakgrunnen. Maleri.Etter fem dagers intens beleiring av København beslagla britene hele den dansk-norske flåten.    

Flåteranet

Året er 1807, Napoleonskrigene herjer i Europa. England frykter at Danmark-Norge skal gå inn i krigen på Napoleons side. Klokken halv åtte den 2. september starter engelskmennene det første bombardementet av København, og det pågår uavbrutt i tolv timer. Store deler av byen legges i ruiner, og udåden blir møtt med massiv internasjonal fordømmelse.

Etter fem dager med beleiring overgis den dansk-norske flåten til britenes admiral, James Gambier. Til sammen 16 linjeskip, 10 fregatter, 5 korvetter og 8 brigger går tapt. Tilbake står en fullstendig ribbet marine. Av alle marinens skip er det bare en håndfull som slipper unna, deriblant orlogsbriggen «Lougen» og linjeskipet «Prinds Christian Fredrik».

I sjokk over det store flåteranet inngår kongeriket Danmark-Norge en allianse med Napoleon. Den danske kronprins Fredrik erklærer opprørt krig mot England. Med ett er Norge fiende med sin viktigste handelsforbindelse. Kystbyene forsterker «Det borgerlige militæret», et organisert borgervern, til forsvar mot engelskmennenes plyndringer på land. Til havs kan Norge nå bare forsvare seg med kanonjoller.

Slaget ved Lyngør

På Forsvarsmuseets nettsider kan du lese mer om det store sjøslaget ved Lyngør i 1812, der krigsskipet Najaden ble senket.

 

Lyngør 1812 

 

 

I 2012 ble sjøslaget rekonstruert, slik denne amatørvideoen viser:

 

Rekonstruksjon av slaget i Lyngør i 2012 

 



Lyngør med en kanon i forgrunnen. Foto.Lyngør var en av flere viktige uthavner langs sørlandskysten. 

Trefninger og kamper

Nesten hele den dansk-norske krigsflåten ble overgitt i det såkalte flåteranet. Men linjeskipet «Prinds Christian Frederik» og orlogsbriggen «Lougen» hadde for lengst seilt til Kristiansand. Sistnevnte fartøy dro snart videre til Fredriksvern, mens førstnevnte ble igjen i Kristiansand.

Situasjonen var svært spent i Kristiansands-området de siste to–tre ukene av september, da den engelske kaptein Stopford lå med tre krigsskip vest for byen og gjentatte ganger prøvde å få tatt linjeskipet. Kystvernet og festningsverkene holdt imidlertid stand under stiftamtmann Thygesons faste ledelse, og Stopford måtte seile bort med uforrettet sak.

Engelske krigsskip krysset gjerne langs Agderkysten, men prøvde ikke på angrep mot Kristiansand eller de andre byene i landsdelen. Utover noen spredte strandhogg og plyndringer ble sivilbefolkningen i landsdelen spart for direkte voldsovergrep og lidelser. Gjennom hele krigen lyktes det å holde fienden på en viss avstand, noe som kanskje først og fremst må krediteres et godt organisert kystvern og en rask og effektiv oppbygging av en skjærgårdsflåte bestående av kanonbåter.

Fra tid til annen kom det likevel til kamphandlinger – med vekslende utfall. Like vest for Flekkerøy 19. juni 1808 lyktes det «Lougen» og fire kanonbåter å erobre den engelske orlogsbriggen «Seagull», som etter reparasjon ble innlemmet i den norske krigsflåten. Vel så kjent er slaget mellom norske og engelske krigsfartøyer ved Lyngør 6. juli 1812, da den store, nybygde fregatten «Najaden» ble senket. Av skipets mannskap på 315 ble 133 drept og 102 såret.