Aktualitet

Anundsens metode

Publisert: 04.02.2015, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Sven Egil Omdal med Gullpennen 2009. Foto.  

Mediestemmer

Sven Egil Omdal er fast skribent for faget medie- og informasjonskunnskap i NDLA.

 

Omdal er journalist og tidligere redaktør i Stavanger Aftenblad. Mange kjenner ham fra spaltene Medieblikk og Fripenn i flere norske aviser.

 

Han har tidligere vært leder av Norsk Journalistlag og Pressens Faglige Utvalg.

 

Han er også universitetslektor 2 ved Universitetet i Bergen.

 

 

 

Dette er saken

 

Justisminister Anders Anundsen ser ut av sprinklet vindu i Oslo fengsel. FotoFlere journalister hevder at justisminister Anders Anundsen gjør seg utilgjengelig for kritiske spørsmål. 

Bergens Tidende:

Anundsen taus i 50 dager 

 

Aftenposten:

Anundsen om mediekritikken: – Kjenner meg ikke igjen  

 

NB!

Mange norske nettaviser baserer seg nå på brukerbetaling.

 

De fleste aviser tillater likevel at man kan lese et visst antall artikler pr. uke gratis.

 

 

Justisminister Anders Anundsen  blir intervjuet av journalister. Foto.Mange journalister ønsker å få et klart svar fra justisminister Anders Anundsen.

«De politiske prosessene vil bli mer åpne», står det i regjeringens tiltredelseserklæring. Det hadde vært interessant å høre hva justisminister Anders Anundsen legger i dette løftet, om det bare hadde vært mulig å finne ham.

Mediekommentar av Sven Egil Omdal

I Justisdepartementet er det mange rom. Det er lett å stikke seg vekk for en minister som ikke vil bli funnet, som ikke vil komme med noen uttalelser, og som i hvert fall ikke vil la seg – skrekk og gru – intervjue.

«Justisministeren som gjemmer seg», skrev Aftenposten på lederplass siste uken i januar. Avisen var hard i klypene: Mønsteret er «pinlig klart», Anundsen «svikter sin rolle som statsråd». Ja, det er faktisk «en uholdbar linje justisministeren har lagt seg på når han gjemmer seg ved enhver antydning til kritikk», mente avisen.

I likhet med mange andre var Aftenposten begeistret for Anders Anundsen da han var leder for Stortingets kontrollkomité. Da var det såre enkelt å få ham i tale. Han var høflig forekommende når journalistene ringte, og ble raskt en slags medieyndling. Men så forsvant han inn i åpenhetsregjeringen og ble helt borte. Det siste sporet etter ham er meldingen han la ut på Facebook der han brant Tønsbergs Blad og lovet aldri å ha noe mer med avisen å gjøre.

Så skulle det vise seg at denne trusselen ikke bare gjaldt lokalavisen, men alle medier. Ikke ville han la seg intervjue da Aftenposten i november skrev en viktig serie om vold mot barn. VG prøvde i fem dager forgjeves å få ham til å snakke om Krekar-saken, men det blekner mot Bergens Tidende, som i over 50 dager forsøkte å intervjue ham om utsendelsen av de mange lengeværende asylbarna. På Dagsnytt 18 og i NRKs Debatten er det blitt en fast del av innannonseringen å si at «justisministeren er invitert til å delta, men har avslått».

Mange har prøvd denne taktikken før, men knapt noen har utviklet den til en slik kunstform. Det vi ser, er «Anundsens metode», et systematisk forsøk på å fjerne den delen av en statsråds virke som består i å forklare og forsvare sin politikk for borgerne. De har ikke alle stemt på ham, men de er alle underlagt hans myndighet og har et legitimt krav på å kunne forstå hva han holder på med.

Anundsens metode rommer mange fikse varianter. Først gjelder det å ha en skikkelig forsvarsrekke av informasjonsrådgivere som sørger for at ingen kommer i direkte kontakt med statsråden. De stramme folkene med propp i øret som alltid følger den amerikanske presidenten, skal sørge for at ingen skyter ham. «Take a bullet for the President», sier de. Rådgiverne rundt den norske justisministeren har som oppgave å hindre at noen journalist får ham direkte i tale, «take a question for the minister».

Skulle journalisten klare å formulere noe som faktisk fortjener et svar, kommer det ikke muntlig, med mulighet for oppfølgingsspørsmål, som ofte er de viktigste i et intervju. «... svarer departementet i en e-post», er blitt en stadig vanligere kildeangivelse. Ikke lenger noe intervju, bare et departementalt dekret, via Outlook.

Men metoden er mye mer avansert enn dette. Noen ganger blir det bare stille, andre ganger passer det ikke å gi noe svar, og så har vi denne favoritten: «Statsråden kan ikke svare da han er på reise i utlandet.» Utlandet er åpenbart et sted hvor de ennå ikke har fått telefon.

Så venter journalistene tålmodig, men når Anundsen kommer hjem, er han fortsatt taus som en trappistmunk med halskatarr. Hvis tale er sølv, er Anundsen 24 karats gull. Ingenting får vi ut av ham, ikke så mye som en liten regjeringserklæring om hvor åpent samfunn vi skal få.

Oppgaver
Relatert innhold

Generelt