Fagstoff

Meny i institusjon

Publisert: 09.03.2015, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Huskelappen

Når man skal planlegge og sette opp menyer i institusjon, er det viktig å være bevisst på at beboerne spiser stort sett alle måltidene på institusjonen.

Maten må derfor være variert, slik at beboerne får et fullverdig kosthold.

Måltid i institusjon. Foto

Middagstallerken med laks, grønnsaker og potet. FotoMiddagstallerken med laks, grønnsaker og potet 

Ved å følge lenken under kan du repetere kostholdrådene.

Kostholdsråd 

 

 

Blå tallerken med brødskive, ost og grønnsaker. Foto.Standard frokosttallerken på sykehus 

 

bilde av suppe med ferskt kjøtt og mjølboller. FotoSuppe med ferskt kjøtt og melboller

Kokken har et medansvar for andres liv og helse når kostholdet skal planlegges, og når maten skal produseres. Vi vet at en stor del av befolkningen i Norge har livsstilssykdommer.

Livsstilssykdommer kan komme av blant annet feil kosthold. Ved å følge kostholdsrådene som helsedirektoratet har gitt ut, kan en unngå livsstilssykdommer. Når en meny settes opp, bør derfor kostholdsrådene og andre styringsdokumenter utgitt av Helsedirektoratet i Norge følges. Eksempel på andre styringsdokumenter er tiltaksplan for salt 2014-18.

I tillegg må menynøkkelen og andre menyregler følges.

Hva er en institusjon?

En institusjon er en enhet der en beboer bor fast eller midlertidig i en kortere eller lengre periode.

Alders- og sykehjem er eksempler på institusjoner hvor beboere bor fast. Militærleir eller folkehøyskole er enheter der beboere bor i en litt lengre periode, mens på et sykehus er ofte oppholdet litt kortere.

Alle disse ulike institusjonene krever ulike menyer og ulike mengder mat.

Militær innkvartering og internat

I militæret og på folkehøyskole bor det unge og friske mennesker som er fysisk aktive. Disse trenger ofte større porsjoner med mat enn de eldre på alders- og sykehjem.

Institusjon for eldre

Nøkkelrådskost er hovedkosten også på institusjoner for eldre. På alders- og sykehjem har beboerne vanligvis ikke akutte sykdommer, men de kan ha sykdommer eller tilstander som de må leve med resten eller deler av sin levetid. Dette kan være kreft, vanskeligheter med å tygge og svelge, åpne sår, infeksjoner eller hjerteproblemer. Disse sykdomstilstandene kan ofte føre til at beboerne får dårlig matlyst og spiser lite. Disse pasientene trenger samme mengde med næringsstoffer som da de var yngre, men har et lavere energibehov.

Energibehovet til eldre går ned på grunn av lite fysisk aktivitet og lite basalomsetning. Eldre i institusjon har ofte for lite inntak av vitamin D. Dette skyldes at kroppens evne til å omdanne sollys i underhuden avtar når man blir eldre, samtidig som de ofte også er mindre ute i sollys. Tilskudd av tran og fet fisk kan forhindre mangel på vitamin D.

De eldre bør få mat som de kjenner til, og det bør derfor tas hensyn til kulturelle bakgrunner og stedsplassering ved oppsetting av menyer.

Fordi de ofte har dårlig matlyst, er det ekstra viktig å tenke på å ikke legge opp for mye mat på tallerkenen, og at det skal se appetittvekkende ut. Eldre mister en del av smaks- og luktesansen, og det er derfor også viktig at maten ser god ut.

På alders- og sykehjem har de god tid, og maten og måltidene betyr mye. Maten og måltidene er en viktig del av trivselen til beboerne, og for enkelte kan måltidet være dagens høydepunkt.

Beboer på et sykehus spiser et brødmåltid. Foto.  

Sykehus

På sykehus har vi pasienter som er syke, og ofte er kosten en del av behandlingstilbudet. Det viser seg at med riktig kosthold, og ved at pasienten får i seg mat, kan man i noen tilfeller redusere antall liggedøgn på sykehuset.

På sykehus har pasientene også ofte dårlig matlyst, og det er viktig å tenke på de samme kriteriene som ble nevnt i kapittelet over, ved tilberedning av måltidene. I tillegg er det ofte slik at pasientene ligger og spiser. Dette krever i seg selv ekstra tilrettelegging rundt måltidet for at pasienten skal få lyst til å spise. Noen få matretter kan det også være vanskelig å spise når man ligger, som for eksempel spagetti.

Enkelte sykdomstilstander, som blant annet diaré, oppkast, feber, mye sår eller forbrenninger og kreft, gjør at pasienten har et høyere behov for energi (protein, fett og karbohydrater) enn det som er vanlig. De andre næringsstoffene er det anbefalt vanlig inntak av.