Fagstoff

Energi- og næringstett kost

Publisert: 11.03.2015, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Huskelappen

I hovedsak er det personer som spiser for lite mat og ofte har dårlig allmenntilstand, som skal ha energi- og næringstett kost.

Bilde av eldre mann til sengs som får hjelp med måltidet. Foto.Eldre mann får hjelp med måltidet på en institusjon.

Bilde av vaffelhjerter med solbærsyltetøy og rømme.Vaffel med solbær og rømme  

 

Bilde av porsjonsanrettet ostekake. Ostekake gir mye energi og er et godt valg til denne kosten.    

 

Bilde av skrei, lever, rogn og smørsaus anrettet på tallerken. FotoSkrei med lever, rogn og smørsaus er næringsrikt, og smørsausen er med på å gi pasienten ekstra energi.    

Hyppige og små måltider er ofte nødvendig for å få dekket energibehovet til disse personene.

 

Bilde av fire store glass med ulike milkshaker. FotoMilkshake passer bra som mellommåltid.    

 

Energi- og næringstett kost er en kost som sammen med nøkkelrådskost regnes for en av to standardkoster i institusjoner og hjemmetjenesten. Kosten er basert på nøkkelrådskosten, men skal ha et høyere energiinnhold, samtidig som porsjonen skal være liten.

Kostregistrering, gjerne ved hjelp av Kostholdplanleggeren, kan være et godt hjelpemiddel for å sikre at pasienten/beboeren får i seg nok mat. Mellommåltider er ofte nødvendig for få dekket energibehovet til pasientene.

Hvem bør få denne kosten

  • personer som har dårlig ernæringsstatus, som f.eks. kreftpasienter
  • personer med tygge- og svelgevansker
  • hjerte- og lungepasienter
  • funksjonshemmede
  • pasienter som har store sår, for eksempel brannsår, og må ha et ekstra tilskudd av proteiner og energi
  • de som spiser for lite, og ikke klarer å opprettholde vekta
  • personer som har langvarig sykdom
  • akutte sykdomstilstander
  • eldre
  • demente 

Energifordeling

Energi- og næringstett kost skal ha en høyere fett- og proteinprosent enn nøkkelrådskost. Proteininnhold bør være 15–20 prosent, og fettinnholdet bør ligge mellom 35 og 40 prosent. Størstedelen av økningen av fettet bør komme fra umettet fett. Karbohydratinnholdet i denne kosten bør ligge på 40–50 prosent. Ved å redusere karbohydratnivået vil også volumet i måltidet gå ned, og maten vil dermed får et høyere innhold av næringsstoffer. Vitaminer og mineralstoffer bør ligge på anbefalt mengde. 

Generelle kostråd

Små, appetittvekkende retter

Disse pasientene plages ofte av dårlig matlyst. Det er derfor ekstra viktig å tenke på at porsjonen skal være liten, innbydende og gjerne pyntet med frukt og grønt.

Forrett kan være en appetittvekker til resten av måltidet.

Dessert og kaker smaker søtt og godt og er fristende for mange. En fordel er at det ofte inneholder mye energi. Dessert kan derfor gjerne inngå i den daglige kosten.

På grunn av ulike sykdomstilstander vil det i noen tilfeller være lettere for pasienten å drikke enn å spise. Mellommåltider kan bestå av ulike typer energidrikker og shaker, som gjerne kan lages på huset. Drikkene kan berikes ytterligere med for eksempel fløte eller eggeplommer. Det bør ikke serveres for mye drikke til måltidet, siden pasienten da raskere vil oppnå en metthetsfølelse.

Bildekollasj med forskjellige kalde desserter.Kalde desserter som grøt, kompott, kremdesserter, mousse og pudding er gode, energirike retter å bruke i denne kosten.

Næringsrike mellommåltider

Grønnsaker og potet gir stort volum i måltidet og forholdsvis lite energi, så det er ikke gunstig å spise mye av dette i energi- og næringstett kost. Samtidig er det viktig å spise litt frukt og grønnsaker daglig, fordi det inneholder viktige næringsstoffer. Stuinger og gratenger laget på helmelk eller fløte, gir masse energi og kan med fordel brukes. Grønnsaker gir farge til maten og kan være en appetittvekker for beboeren eller pasienten.

Berik med fløte, smør eller olje

Sauser og supper er det gunstig å berike med fløte, smør, olje eller rømme for heve energimengden. I noen tilfeller er det også gunstig å bruke tørrmelk eller melkepulver. I supper kan man også bruke eggeplommer, dette vil dessuten gi en fin og appetittvekkende farge.

Mer pålegg, mindre brød

Til brødmåltidene bør man bruke fete melkeprodukter som drikke, for eksempel søt eller sur helmelk. Brød gir stort volum og raskt metthetsfølelse, så reduser derfor mengden med brød til det halve og velg halvgrovt brød. Bruk dobbelt så mye pålegg som til vanlig, for å få opp protein- og energimengden i måltidet. Velg påleggssorter som er fete og energirike, for eksempel fete oster og kjøttpålegg.

Margarin og smør til måltidene bør alltid bestå av minimum 80 prosent fett.