Fagstoff

Vinbegreper

Publisert: 18.02.2015, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Huskelapp

  • Vin lages ved å omdanne druesukker til alkohol.
  • Tannin kommer fra druens skall og finnes mest i rødvin siden den gjærer sammen med skallet.

bilde av en som lukter på et glass med vin

Som elev på kokk- og servitørfag skal man kunne presentere, anbefale og servere mat og alkoholfrie og alkoholholdige drikkevarer. For å kunne presentere og anbefale en vin til en gjest må man kjenne til noen viktige begreper. Innenfor «vinspråket» er det flere slike begreper som kan være forvirrende eller vanskelige å forstå. Her skal vi se på noen av de mest elementære.

 

 

Bilde av drue delt i to. Foto.Drue delt i to. Tannin finnes i druens skall, stilk og kjerner. 
Bilde av en tallerken med et biffstykke og et glass rødvin. Foto.Tannin i vinen renser opp i munnen etter kjøtt og fett.

Bilde av kvinne som lukter på vin. Foto.Aromaer oppfattes gjennom nesen når vi lukter på vin. 

Bilde av eple, blomst og stråTypiske aromaer i en vin laget av druen Pinot Grigio.

 

 

Tannin/garvestoff

Når vi snakker om vin, hører man ofte ordene garvestoff, garvesyre og tannin. Dette er tre ord som beskriver det samme. Tannin kommer fra druens skall, stilker og kjerner, og fra fatlagring. Tanninet gir en litt snerpende, tørr følelse i munnen når du smaker på vin. Du får litt av den samme følelsen når du smaker på en pose med te. Det smaker litt tørt og bittert. Tannin gir vinen struktur og er et nyttig verktøy for å «rydde opp» i munnen etter kjøtt og fett.

Friskhet

Begrepet «friskhet» brukes om den forfriskende smaken som vinens innhold av syre gir. Tenk på hvordan det føles når du smaker på sitron. Syren gjør at en vin virker frisk, og for lite syre gjør at den virker slapp. Syre er en viktig grunnsmak i mat og vin og gjør at maten eller vinen ikke oppleves som tung, flat eller kjedelig. Friskhet graderes i lite frisk når man nesten ikke kjenner syresmaken, ganske frisk når syresmaken er tydelig, frisk når syresmaken er helt sentral.

Sødme

Dette begrepet bruker vi om inntrykket vi får av sødme i vinen. Sødmegraden i vin går fra tørr, halvtørr, halvsøt til søt. Når vi snakker om en tørr vin, så betyr det i denne sammenhengen at vinen ikke har sødme fordi alt sukkeret er omdannet til alkohol. Dette kan være litt forvirrende fordi en vin kan smake tørt selv om den har litt restsukker i seg. Da kan det være at syren er så høy at vi ikke kjenner smaken av sukkeret. Motsatt kan en vin smake av søt moden frukt selv om vinen ikke inneholder noe frukt som vi kan smake.

Selv om vi stort sett bruker begrepet om hvitviner, finnes det også rødviner med sødme. En halvtørr vin kjennes ganske søtlig ut i munnen, mens søt er dessertvin. De fleste hvitviner er tørre, men ofte finner vi litt sødme i en del viner fra Tyskland. De er da halvtørre.

Alkohol

Alkohol er resultatet av gjæringen, og en vin med høy alkoholprosent vil gi en forsiktig «varm» følelse bak i munnen. Alkohol kan også smake litt søtt.

Fylde

«Fylde» er hvor stor munnfølelsen kjennes. Alkohol, tannin, og fruktkonsentrasjon bidrar til fylde. For å forenkle litt kan du tenke på saft og vann, og hvordan blandingsforholdet mellom dem gir forskjellige opplevelser av fylde når du drikker. Fylde sier noe om vinstil, ikke om det er god eller dårlig kvalitet på vinen. Graderingen er lett fylde, ganske fyldig og fyldig.

Aroma

Vi kjenner mer enn grunnsmaker når vi smaker mat eller vin. Aromaer oppfattes gjennom nesen når vi lukter på vin. Aromaene i vin kan for eksempel være dufter som minner om frukt, blomster, krydder eller urter. Aromaene i vinen dannes av egenskaper ved druen og dyrkingen, og under produksjon og lagring.