Fagstoff

Nøkkelrådskost

Publisert: 21.04.2015, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Huskelappen

Denne kosten vil passe blant annet for personer som

  • har høyt blodtrykk
  • har forstoppelse
  • er overvektige
  • er gravide
  • er diabetikere, hvis den tilpasses den enkelte

En helsearbeider kommer med et brett med lunsj eller frokost til en kvinnelig pasient.Foto  

Nøkkelrådskost brukes til alle friske, i institusjon eller hjemmetjenesten, med god ernæringsstatus. Kosten skal følge anbefalinger fra statens råd for ernæring og fysisk aktivitet, som blant annet innbefatter nøkkelrådene. Denne kosten ble tidligere kalt hverdagskost.

bilde av de fire inndelinger av brødskala'n Brødskalamerking kan være et greit hjelpemiddel i kostplanlegging.

 

Speilegg på brødskive med tomat og agurk. FotoBrødskive med speilegg, tomat og agurk er næringsrikt og mettende. 

Etter anbefalinger fra Helsedirektoratet kan det benyttes 3–4 egg pr. uke.

 

Brødskive med makrell i tomat. Foto.Makrell i tomat er en god kilde til vitamin D og omega 3. 

 

Måltidsfordelingen

Det anbefales 3–4 hovedmåltider per dag: frokost, lunsj, middag og kveldsmat. I tillegg anbefales det ett til to mellommåltider, da gjerne frukt og grønnsaker hvis man ikke får dekket behovet for dette gjennom hovedmåltidene. Det er viktig å fordele måltidene jevnt utover dagen, og at første måltid ikke begynner senere enn klokken 09.00.

Brødmåltidene

Ved å velge grove kornprodukter vil man få i seg blant annet jern, kopper og sink, samt vitaminer fra B-gruppen og karbohydrater i form av stivelse og fiber som er med på å motvirke forstoppelse. Grovt brød med minst 50 % sammalt mel er å anbefale. Varier måltidene med ulike typer brød, rundstykker og grovt knekkebrød. Ulike typer grøt og kornblandinger med lite sukker, men gjerne litt nøtter, er en fin variasjon.

Pålegg

Ved valg av pålegg bør man også her planlegge etter kostrådene. Variasjon i påleggsvalget gjør at man vil få i seg et bredt utvalg av ulike typer næringsstoffer.

Velg magre eller halvfete oster framfor fete oster.

Magre kjøttpålegg er å foretrekke i stedet for fete typer. Rene kjøttprodukter, som ikke er spedd, har større næringsinnhold og inneholder mindre fett enn oppspedde kjøttprodukter. Velg for eksempel kokt skinke framfor servelat. Ellers er leverpostei å anbefale på grunn av sitt høye innhold av jern og vitamin A.

 

Fiskepålegg kan inngå som en del av anbefalt mengde fisk pr. uke. Ved å spise fet fisk vil man få i seg vitamin D og omega 3-fettsyren. Ellers finnes det en del B12, selen og jod i fisk. Makrell i tomat, sild og kaviar er eksempler på fiskepålegg som er gode valg.

Egg er magert og næringsrikt, og man kan med fordel benytte egg til frokost 1–2 ganger pr. uke.

Eksempel på Nøkkelrådskost, og som er etter anbefalingene fra Helsedirektoratet. FotoEksempel på hva en Nøkkelrådskost kan inneholde

Grønnsaker gir fiber, viktige vitaminer som blant annet C, A (i form av karoten) og folat og mineraler som kalium. Velg gjerne salatblad under pålegg samt tomat, agurk eller paprika på pålegget. Ulike typer grønnsaker med forskjellige farger inneholder ulike antioksidanter, det er derfor en fordel å velge grønnsaker med ulik farge. Frukt bør inngå som en del av måltidet.

Margarin er tilsatt vitamin D og inneholder mye enumettede og flerumettede fettsyrer. Minst 20 % av fettet i margarinen bør være enumettet. Man bør velge myk margarin framfor hard margarin på brødskiven, og gjerne lettmargarin hvis man skal redusere vekten.

Drikke

  • Meieriprodukter inneholder mange viktige næringsstoffer, blant annet kalsium som er en viktig byggestein for kroppens beinbygning samt vitaminer fra B-gruppen og protein. Velg magre meieriprodukter som for eksempel lettmelk og ekstra lett melk.
  • Syrnede melkeprodukter er å anbefale for å forhindre forstoppelse.
  • 1 dl juice kan med fordel serveres til brødmåltidene, for variasjonen sin del, men også fordi C- vitamininnholdet i juice bidrar til opptak av jern i kroppen.
  • Kaffe og te er viktig for trivsel og blir servert til alle måltider.
  • Yoghurt kan brukes en gang iblant som en variasjon i kosten.

I institusjon brukes som oftest en toretters meny til middag:
– suppe og hovedrett eller
– hovedrett og dessert

 

Laksefilet med tilbehør. Foto.Laksefilet i baconostsaus er god middag.  

Fruktsalat. Foto.Fruktsalat er en vanlig dessert å servere på institusjon. 

Middag

Ved å servere to retter til middag kan man gi måltidet en bedre ernæringsmessig sammensetning. Dessert kan også vekke appetitten til pasienter/beboere som har dårlig matlyst. Menyen skal settes opp etter en menynøkkel og følge de samme kriteriene som ved oppsetting av menyer ellers.

Det er viktig å tenke på fettinnholdet i måltidet ved tilberedning. Kokte, dampede, bakte eller ovnsstekte produkter inneholder mindre fett. Reduser antall retter som er pannestekt eller panert, da dette trekker mer fett inn i produktet. Ved pannesteking bør man også unngå for hard og mørk stekeskorpe. Velg helst myk plantemargarin eller olje ved tilberedning.

Ved tilberedning av middag bør man bruke mest mulig rene råvarer, mye grønnsaker og være forsiktig med å tilsette salt. Det viktig å huske på at en del ferdige buljonger og blandingskrydder inneholder en del salt. Mange livsstilssykdommer kommer av for høyt saltforbruk. Det er anbefalt å redusere saltforbruket til 4–6 gram pr. dag.

Sauser

Velg magre sauser og dressinger.

Fisk

I institusjon er det vanlig å ha fisk på menyen annenhver dag. Fet fisk bør inngå som et måltid en av dagene.

Kjøtt

Varier menyen med ulike typer kjøtt, og velg helst magert kjøtt. Kylling og hvitt kjøtt er å anbefale framfor rødt kjøtt. Bearbeidede kjøttprodukter bør ikke serveres mer enn to til tre dager i uka.

Grønnsaker

Grønnsaker skal serveres så godt som til alle måltider, både rå og varmebehandlede. Varier grønnsakene for å få et variert menyoppsett, men også for å få et variert innhold av næringsstoffer.

Metningsgarnityr

Potet er en viktig basisvare i norsk kosthold og er å anbefale. Varier gjerne tilberedningsmetodene med for eksempel kokte eller bakte poteter, eller potetstappe.Som en variasjon kan fullkornspasta og ris benyttes iblant. Fullkornsflatbrød kan gjerne serveres til middagen for å få et tilskudd av fiber og andre næringsstoffer.

 

Relatert innhold

Faglig

Aktuelt stoff for