Fagstoff

Ekteskapsloven i Norge

Publisert: 13.08.2009, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Illustrasjon på homofilt ekteskap

11. juni 2008 ble det fattet et historisk vedtak i Stortinget, da flertallet av representantene i Odelstinget stemte for ny ekteskapslov. Vedtaket ble basert på forslaget til felles ekteskapslov som ble lagt fram av regjeringen i mars samme år, hvor heterofile og homofile blir likestilt. Norge ble dermed det sjette landet i verden som innførte kjønnsnøytral ekteskapslov.

lesbisk parLovendringene i 2008 sikret at lesbiske par har rett til assistert befruktning.
Fotograf: Berit Roald
 

guttebabyLoven sikrer at barn av homofile får juridiske foreldre fra starten av livet.
Fotograf: Lise Åserud
 

Felles ekteskapslov

Den felles ekteskapsloven gir homofile samme rett som heterofile til å inngå ekteskap. Kirken har rett til å vie homofile, men ikke plikt. Lovendringene i 2008 innebar også endringer i barneloven, adopsjonsloven og bioteknologiloven. Homofile ektepar skal bli vurdert på linje med heterofile i adopsjonssaker, og det er mulig å stebarnsadoptere hverandres barn og fungere som fosterforeldre. Loven sikrer at barn av homofile får juridiske foreldre fra starten av livet ved at lesbiske par får rett til assistert befruktning.

Den 11. juni 2008 ble loven vedtatt av Odelstinget.1 Etter en rekordlang debatt i Stortinget som varte hele dagen, stemte 84 representanter for lovforslaget, mens 41 stemte mot. De fleste partiene var for loven, mens Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet var imot. Den nye ekteskapsloven ble iverksatt fra 1. januar 2009, og den gamle partnerskapsloven ble ugyldig. Alle som tidligere har inngått partnerskap, kan om de ønsker det, få partnerskapet registrert som ekteskap uten å gifte seg på nytt.

homofile samboereFra 2008 kan homofile gifte seg på lik linje med heterofile. 

Debatt

Helt siden saken om nøytral ekteskapslovgivning første gang ble tatt opp i Stortinget i 2004, har dette vært en sak som har vekket sterke følelser. Prosessen rundt lovforslaget, som ble sendt ut på høring i mai 2007, har vært gjenstand for mye opphetet debatt – en debatt som til tross for vedtaket har fortsatt.

Motstand

Den største motstanden kom fra troende fra ulike kirkesamfunn. En gruppe motstandere skaffet blant annet 50 000 underskrifter mot lovforslaget, og det ble også holdt demonstrasjon mot loven utenfor Stortinget under debatten. Mange hevdet at debatten har medført at folk som er imot kjønnsnøytral ekteskapslov ikke blir respektert lenger. De som er imot, mener at loven setter ekteskapet som institusjon på spill, og at man tar fra barna muligheten til å bli kjent med sin far. Noen bruker andre uttrykk og sier at far blir redusert til en sædcelle. Flere argumenterer med biologi og understreker at det skal en mann og en kvinne til for å lage barn.

Men også i kirken er det forskjellige holdninger. Tidligere biskop og stortingsrepresentant for Høyre, Per Lønning, erklærte utenfor Stortinget at han meldte seg ut av Høyre i protest mot at partiet er for loven. I Hamar bispedømme derimot, ble det avholdt gudstjeneste i regi av organisasjonen Skeiv Ungdom. Biskopen i Hamar, Solveig Fiske, var til stede under gudstjenesten.

Støtte

Forkjemperne for loven mener det er viktig at staten ikke skiller mellom a- og b-mennesker, og at utvidede rettigheter for noen ikke betyr at man tar rettigheter fra andre. Den rødgrønne regjeringen viste med loven at de ønsket å aktivt motarbeide diskriminering av homofile, og de mente at man med dette styrket ekteskapet som institusjon, ikke svekket det.

Et annet formål med loven, og et viktig argument for dem som støtter den, er at man med dette kan sikre barns rettigheter. Faktum er at barn som lever sammen med homofile foreldre, bare hadde en forelder i juridisk forstand. Mange understreker også at når lesbiske kan få assistert befruktning i Norge, har barna rett til å vite hvem far er, når de er 18 år. Fram til i dag har mange lesbiske reist til Danmark for dette, og der er ofte sæddonoren ukjent.

Loven ble endelig vedtatt av Lagtinget den 17. juni 2008.2