Fagstoff

Å forske på en person

Publisert: 18.02.2015, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Otto Andreas Pleym med familie, Nesseby ca 1870. Foto.  

NDLA historie legger vekt på å få fram kildenes rolle i historiefaget. Det er de som er utgangspunktet for historikernes arbeid. Vi kan si at kildene er spor etter mennesker. Alle mennesker setter spor etter seg. Hvordan kan vi forske på en helt vanlig person gjennom de kildene som er etterlatt etter vedkommende?

Portertt av Julius PaltielJulius Paltiel var en norsk jøde som overlevde Auschwitz. Du finner oppgave om Paltiel under relatert innhold. 

 

Arkiv i Norge

Arkivverket. Riksarkivet og statsarkivene  

 

Digitalarkivet

Digitalarkivet.no 

 

folketellingen 1769. Foto av kilde.Utdrag fra folketellingen i 1769 

 

Slektsgransking

Tips knyttet til slektsgransking kan godt brukes på å finne kilder til personer du ikke er i slekt med også.

Starte med slektsgransking 

 

Min historie: nettutstillinger knyttet til slektsgransking 

Hvorfor?

Hvorfor skal vi presentere eller forske på en person? Læreplanen har kompetansemål om dette under Historieforståelse og metoder på både Vg2 og Vg3.

Mål for opplæringen er er at eleven skal kunne:

  • presentere en historisk person og diskutere hvordan samtidige samfunnsrammer påvirket denne personens handlinger. (Vg2)
  • presentere en historisk person og drøfte hvordan samtidige ideer og samfunnsforhold påvirket denne personens tenkemåter og handlinger. (Vg3 + Vg3 påbygging)

En historisk person kan være både en kjent person som «alle» vet hvem er, og mer ukjente personer. De fleste finnes det kilder på. Kanskje vil du forske på noen i din familie?  

Vi vil vise at ved å velge å forske på en helt vanlig person kan man finne ut mye om den tida den personen levde i. Lover og regler og normer for hvordan man skulle oppføre seg, ville virke inn på vedkommendes liv. Det samme ville store hendelser i samtida gjøre. For eksempel vil man ved å se på noens liv i 1905 kunne si noe om hvordan unionsoppløsningen med Sverige virket inn på folk. Kanskje vil du da finne ut at de som bodde i grenseområdene mot Sverige, hadde et sterkere engasjement om dette enn de som bodde ved kysten. Å personifisere historien er en fin innfallsvinkel til å se nærmere på en spesiell tid eller et spesielt område.

Det er også viktig å være bevisst de sporene en selv etterlater seg. Spesielt i dag når vi har Internett og sporene du etterlater deg blir enda flere enn de dine oldeforeldre etterlot seg. Tenk på at de bildene du legger ut av deg selv, opprop du skriver under på, og oppgaver du legger ut på Internett, kan søkes opp om 100 år.

Hvordan?

For de fleste av oppgavene vi legger ut på NDLA, har vi gjort det enkelt for deg ved at vi allerede har funnet fram til kildene. Hvis du skal finne kilder selv, må du vite hvor du skal lete. Det finnes både private arkiv og offentlige arkiv. I Norge har vi Arkivverket som inkluderer både Riksarkivet og Statsarkivet for alle regionene i Norge. Det finnes også byarkiv/kommunearkiv og interkommunale arkiv.

Metode

Kilder om en person kan blant annet være private brev og dagbøker, vitnemål, folketellinger og kirkebøker.

Ved å lese dokumentene nøye kan man finne ut mange ting om tida de er skrevet i, og om personen de handler om. Når vi skal studere kilder, er det viktig at vi først finner opphavssituasjonen. Man må rett og slett på på jakt i dokumentene for å finne svar. Ved å bruke sentrale spørreord kommer du langt. Når? Hvem? Hva? Hvor? Hvorfor? Hvis du skriver ned svar på spørsmål som begynner med disse spørreordene, kan du til slutt lage en hel historie om personen du har valgt ut.

 

 

Relatert innhold