Fagstoff

Praktisk om vin

Publisert: 18.02.2015, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Huskelappen:

  • Vinen smaker best når den serveres ved riktig temperatur.
  • De ulike vintypene skal serveres ved ulike temperaturer.
  • Skal det serveres flere viner til et måltid, starter vi med lette viner og avslutter med tyngre viner.

Bilde av kvinnelig vinkelner som presenterer vin for et par. Foto.  

Når en skal servere vin, er det viktig at en har litt kunnskap om hvordan dette skal gjøres for at vinen skal smake mest mulig.

 

Bilde av et vinglass med et termometer i. Foto.Vinen varmes fort opp i glasset. Server heller vinen for kald enn for varm. 

Serveringstemperaturen

Temperatur har mye å si for hvor mye vinen smaker. En vin som serveres iskald, kjøler ned munnen slik at smaksevnen blir redusert. En vin som serveres for varm, smaker mindre aromatisk og friskt. I tillegg vil alkoholsmaken komme tydeligere fram.

Vinen bør heller være et par grader for kald enn for varm når den serveres. Temperaturen i glasset stiger raskt i et varmt rom.

De ulike vinene skal serveres ved ulike temperaturer:

Rødvin: 16–18 °C
Hvitvin: 10–12 °C
Musserende/champagne 6–8 °C
Rosévin: 8–12 °C
Portvin: 12–14 °C
Madeira: 12–14 °C
Sherry: 10–14 °C

Vinglass

Et godt vinglass har stilk og stett og er tulipanformet. Det vil si at det svinger litt inn mot toppen. Det er ikke tilfeldig at vinglasset ser ut som det gjør. Innsvingningen av glasset gjør at aromaen ikke forsvinner for fort ut av det, og stilken er til å holde i så vi ikke varmer opp vinen med hånden. Vinen blir raskt for varm hvis vi holder på selve klokken på glasset. I tillegg bør glasset være klart og gjennomsiktig slik at en kan vurdere fargen på vinen.

Til musserende vin brukes høye, slanke glass. Disse holder bedre på boblene i vinen enn det et rødvinsglass gjør. Sterkvin serveres i små glass med stett, da det er naturlig at det drikkes mindre av dette.

Bilde av ulike typer vinglass med vin i. Foto.Vinglass fra venstre: champagne, rødvin, hvitvin, sterkvin, brennvin og øl. 

Oppdekking av glass

Vi dekker opp med ett glass til hver vin foran hver kuvert. Skal det serveres mange retter, kan det fort bli mange glass på kuverten. Da fylles det heller på med glass etter hvert. Tradisjonelt settes glassene i rekkefølge fra høyre mot venstre. Vinen skal ikke fungere som tørstedrikk, derfor dekkes det alltid opp med vannglass i tillegg.

Illustrasjon som viser linjeoppdekking. Tegning.Linjeoppdekking  

 

Bilde av rødvin i et glass som roteres rundt. Foto.Roterende vin i glass

Mengde i glasset

Et vinglass skal aldri fylles helt til randen. Gjesten skal ha mulighet til å rotere vinen rundt i glasset for å frigjøre aromaen uten at det skvulper over. Det finnes ulike størrelser på glassene, men et «vanlig» rødvinsglass rommer ca 30 cl, og da bør man ikke fylle glasset mer enn halvfullt. Vi regner ca. 12–15 cl rød- eller hvitvin i et glass. Av musserende vin regner vi ca. 12 cl i et glass, og av sterkvin regner vi ca. 6 cl i et glass.

Bilde av et glass med rød beaujolais og flasker i bakgrunnen. Foto. Rød beaujolais 

Bilde av en tallerken med dessert og en flaske med dessertvin i bakgrunnen. Foto.En god dessertvin kan være prikken over i-en. 

Mengde per flaske

Når en skal servere vin til mange, kan det være greit å vite hvor mange glass som regnes på en flaske slik at det er lettere å beregne hvor mange flasker som trengs. En flaske vin inneholder 75 cl.

Musserende vin: 6–7 glass
Rød- og hvitvin: 5–6 glass
Dessertvin: 12 glass
Sterkvin: 12 glass
Boksvin: 20–24 glass

Serveringsrekkefølgen

Vi serverer ofte flere viner til et måltid. Dermed må vi vite hvilken rekkefølge vi bør servere vinene i. Ofte kan samme vin serveres til flere retter, dette er en vurdering vi må gjøre ut fra hva slags type mat som serveres. Når vi planlegger en flerretters meny, begynner vi lett med en forrett og avslutter med tyngre retter som hovedrett og dessert. På samme måte tenker vi når vi skal servere vin. Vi begynner med de letteste og tørreste vinene, og avslutter med de tyngste og søteste.

Hovedreglene er:

  • lette viner før tyngre viner
  • tørre viner før søte viner
  • hvite viner før røde viner

Selv om vi anbefaler at hvite viner serveres før røde viner, kan det også tas hensyn til kraften på vinen. Det vil si at en lett rødvin kan serveres før en tung hvitvin. Rekkefølgen blir da slik:

1. Musserende vin                 5. Tung rødvin
2. Lett hvitvin                         6. Søte dessertviner
3. Lett rødvin                         7. Søte sterkviner
4. Tung hvitvin                       8. Brennevin