Fagstoff

Trekanthandelen

Publisert: 14.01.2015 (09:05), Oppdatert: 17.10.2016 (13:58)

Huskelappen

 

  • 12,5 millioner slaver ble fraktet med tvang fra Afrika til Amerika.
  • Slavehandelen foregikk over 300 år.
  • Slavehandelen var en del av den såkalte trekanthandelen.
  • Trekanthandelen var strekninger med slave- og varehandel mellom Europa, Vest-Afrika og Amerika.
  • De fleste slavene ble solgt til plantasjeeiere som dyrket kaffe, sukker eller tobakk.

kart trekanthandelenKart over trekanthandelen mellom Storbritannia, de britiske koloniene i Amerika og Afrika

Mellom 1500-tallet og fram til tidlig på 1800-tallet ble 12,5 millioner afrikanere fraktet med tvang fra Afrika til Amerika. De var blitt røvet fra, eller solgt av, familiene sine til europeiske slavekjøpere som lastet dem tett på skip. Fra Vest-Afrika ble de fraktet den om lag tre måneder lange ferden til enten Karibia eller Amerika. Dette var en av strekningene i det som kalles trekanthandelen, den største og mest brutale forflytningen av folk i menneskenes historie. De andre strekningene i trekanten gikk fra Amerika til Europa, og fra Europa til Vest-Afrika.

slaveskipSlaveskipene ble fylt opp med slaver, og det var trange kår under den mange måneder lange overfarten til Amerika.  

slavemarked CubaHandel med slaver på gaten i Havanna på Cuba på 1800-tallet. Tegningen er fra en skoleplakat fra 1950. 

 

Les mer:

Slaveskipet Fredensborg 

 

Eksterne lenker

Voyages. The Trans-Atlantic Slave Trade Database 


Historiske toll- og skipsanløpslister 

 

Handelsmønster

Trekanthandelen var et handelsmønster som utviklet seg på grunn av europeernes stadige etterspørsel etter sukker, tobakk og kaffe. For å tjene penger på etterspørselen satte man i gang produksjon av råvarer i plantasjer i Karibia og Amerika, der de vokste godt. Plantasjedrift sørget for effektiv og spesialisert produksjon, og bruken av ulønnede slaver gav billig arbeidskraft. Slik ble kostnadene holdt lave, og muligheten for profitt var store.

Slavene

Slavene kom fra hele Afrika. Det var oftest afrikanere som røvet dem, og som så solgte dem til europeiske slavehandlere som holdt til i fort og handelsstasjoner langs vestkysten av Afrika. Europeerne betalte for slavene med varer de hadde med fra Europa, deriblant tekstiler, sprit, våpen og krutt.

Danmark-Norge og slavehandelen

Danmark-Norge var også engasjert i slavehandelen, og hadde slavefort i Ghana. Mellom 1660 og 1806 var 344 dansk-norske skip engasjert i farten. Til sammen fraktet de minst 85 650 slaver.

Fra Afrika til Karibia

Fra Vestkysten av Afrika ble slavene ført til Karibia. Reisen var hard. Sykdom, fangenskap og mangel på mat gjorde at mellom 15 og 20 % døde under overfarten. Det var ikke veldig mye bedre å være mannskap. Sykdommer smittet lett på en liten båt, maten var ikke mye bedre enn slavenes, og de europeiske sjøfolkene var ikke vant til bakteriefloraen og sykdommene de ble utsatt for mens de ventet på å fylle skipene med slaver. Dødsraten blant sjøfolkene var derfor omtrent den samme som for slavene på dette strekket.

Plantasjedrift

I Karibia ble slavene solgt til plantasjeeiere, enten på øyene eller på fastlandet, og så satt til arbeid på plantasjer eller farmer som spesialiserte seg på en av de store kolonivarene sukker, kaffe eller tobakk (i Sør-Amerika var det også sjokolade). Også Danmark-Norge hadde kolonier i Karibia, tidvis kalt Sukkerøyene fordi de først og fremst produserte sukker. Det var øyene St. Croix, St. Thomas og St. John, som i dag er en del av Virgin Islands.

Produksjon og etterspørsel

Varene som ble produsert av slavene på plantasjene, ble så fraktet tilbake til Europa der de ble spredd i befolkningen. Desto mer slavene produserte, desto billigere ble varene. Dermed kunne også flere kjøpe dem. Men siden etterspørselen økte, trengtes det enda flere slaver for å produsere mer. Slik vokste handelen både med slaver og varer i trekanthandelen til å bli en stor, global handel.