Fagstoff

Menyspråket

Publisert: 25.02.2015, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Huskelappen

  • Bruk et enkelt og lett forståelig språk i menyen.
  • Unngå bruk av mange fremmedord og fagutrykk.
  • Bruk en skrifttype og størrelse som er lett å lese.

 

Bilde av mann og kvinne som sitter på en restaurant og studerer en meny

Hvordan man skriver en meny er ikke tilfeldig. Her skal vi se på hvilke retningslinjer som gjelder for menyspråket.

Bilde av en mann som leser en meny på en restaurant. Foto.Gjestene må forstå hva de leser i en meny.

 

Bilde av en tallerken med lutefisk og grønn ertepuré. Foto.Lutefisk med grønn ertepuré eller petit pois-puré? Hva tror du er enklest for gjestene å forstå? 

 

Gryte med Osso Bucco. Foto.Osso Bucco er en italiensk spesialitet, og bør forklares i en meny. 

 

Indrefilet og ytrefilet av okse. Foto.Storfe – indrefilet og ytrefilet. Skriv gjerne i menyen hvilken del av dyret du har brukt. 

 

Bruk av språket

Hvordan skal vi bruke språket når vi skriver en meny? Fagspråket som brukes innen kokk- og servitørfag har mange ord og uttrykk av utenlandsk opprinnelse. Når man jobber i denne bransjen, er det en selvfølge at vi bruker disse ordene når vi snakker sammen om maten, råvaren, tilberedningsmetoden og lignende. Det er ikke en selvfølge at gjestene våre forstår dette faglige språket. For at gjestene skal forstå hva som blir servert, må vi bruke et norsk menyspråk med god, norsk rettskrivning. Mange faguttrykk og utenlandske beskrivelser i menyen høres kanskje veldig eksklusivt ut, men en kan risikere å skremme bort gjestene. Hvis gjestene ikke forstår hva som er beskrevet i menyen, vil de kanskje ikke ønske å bestille noe. Målet med en meny er jo nettopp å beskrive spisestedets tilbud og lokke kundene til å bestille noe fra spisekartet.

Menyen gir informasjon om spisestedets produkter, men kan også inneholde historier eller informasjon om konseptet eller nærområdet.

Når vi skriver en meny finnes det en del felles retningslinjer:

  • Bruk et språk som de fleste forstår. De færreste blir imponert av menyer med mange fremmedord og faguttrykk. Det er lettere å forstå «grønn ertepuré» enn «petit pois-pure»
  • Følg norske rettskrivningsregler. - Bruk en skrifttype og en skriftstørrelse som er lett leselig for alle.
  • Unngå bruk av fersk, frisk eller ekte. Gjestene våre forutsetter at vi bruker ferske råvarer.
  • Menyteksten skrives i entall, for eksempel ovnsbakt lammeskank, ikke lammeskanker. Serverer vi flere enheter av en vare som for eksempel kjøttboller, skal det stå i flertall.
  • Hvis vi bruker internasjonale retter, bør vi komme med en forklaring. Står det Osso bucco bør vi skrive at dette er en klassisk italiensk rett som består av grytekokt kalveskank tilsmakt vin og urter.
  • Unngå for mye bruk av ordene «og», «med». - Skriv gjerne hvilken del av dyret som blir brukt, for eksempel indrefilet av okse, ikke bare oksekjøtt.
  • Person- og egennavn i en rett skal ikke forandres selv om menyen oversettes eller forandres.
  • Ikke bruk forkortninger.
  • Når man setter opp menyen, skal hovedråvaren med tilberedningsmetode skrives først, deretter kommer garnityret, sausen og tilslutt potetene.
  • Menyspråket bør tilpasses spisestedets profil. Satser spisestedet på lokalmat, er det naturlig at menyspråket gjenspeiler det, for eksempel ved at man ikke bare skriver lammelår, men lammelår fra Myrhaug gård.
Relatert innhold

Aktuelt stoff