Fagstoff

Nederland – mulighetenes land på 1600- og 1700-tallet

Publisert: 14.01.2015, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Amsterdam havn på 1700-talletHavnen i Amsterdam på 1700-tallet

Nederland virket forlokkende på mange folk i Europa på 1600- og 1700-tallet. Ikke bare var det religionsfrihet i landet, det var også et økonomisk senter gjennom handel, sjøfart og bankvesen. Landet var dessuten et av de ledende sentrene for vitenskap i Europa.

 

Maleriet Kjøkkenpiken av Johannes VermeerMange nordmenn som reiste til Nederland for å jobbe, fikk jobb som tjenestepike. Som tjenestepike kunne man her tjene betraktelig mer enn i Norge. Maleriet er Kjøkkenpiken av Johannes Vermeer.   

 

Maleri av skip ved Kapp det gode håpSå mange som 17 000 nordmenn arbeidet for Det nederlandsk-ostindiske kompani på 1600- og 1700-tallet. Bildet viser nederlandske skip som ankommer Kapp det gode håp i 1652. Skip som skulle til Østen, måtte runde spissen av Afrika på veien.    

Nordmenn i Nederland

For mange nordmenn var det lønningene som lokket mest, i tillegg til eventyrlyst. Selv om de fleste måtte ta til takke med lavstatus- og lavtlønnsyrker, var lønnen svært høy i forhold til i Norge. De vanligste tjenestene var matros, soldat eller tjenestepike.

Forskjeller i lønnsnivå

En tjenestepike kunne tjene 120 gylden (ca. 48 riksdaler) i året i Nederland. I Norge var betalingen 1 og ¼ riksdaler for den samme jobben, da var klær, kost og losji iberegnet. Det sier seg selv at en slik fortjeneste virket fristende. Disse enorme forskjellene i lønnsnivå forteller mye om forskjellene mellom Norge og Nederland på den tiden. I motsetning til i Nederland hadde ennå ikke pengeøkonomien etablert seg i det norske samfunnet. Handel og betaling foregikk fremdeles med bytte av varer og tjenester.

Giftermål i Nederland

Mange nordmenn reiste fra fattigdom, store familier, utskriving til soldattjeneste og forbrytelser. Enkelte så også en mulighet for giftermål. Det kan ha vært så mange som 12.000 nordmenn som giftet seg i Nederland på 1600- og 1700-tallet. Dette ifølge lysningsregistre i Amsterdam. Lysningsregistre var oversikt over par som tok ut lysning for ekteskap.

Det nederlandsk-ostindiske handelskompani

Mange av dem som dro til Nederland, ble engasjert i virksomheten til Vereenigde Oostindische Compagnie (VOC), Det nederlandsk-ostindiske handelskompani. Kompaniet trengte stadig nye folk på stasjonene i Østen. Tjenesten var svært farlig på grunn av sykdommer som var ukjente for europeerne. Nederlenderne vegret seg for å ta tjeneste for VOC, og man regner med at halvparten av dem som arbeidet for VOC, var utlendinger. Tjenesten i Østen kunne være preget av feberanfall, malaria og infeksjonssykdommer som dysenteri og tyfus. Dette ga ofte dødelige utfall.

Beregninger viser at så mange som 17.000 nordmenn var i arbeid for VOC på 1600- og 1700-tallet. Man antar det var enda flere som arbeidet som tjenestefolk i Nederland i samme periode. Av de nordmennene som reiste ut med VOC, regner man med at bare 1/3 overlevde tjenesten.

 

Kilder:

Dansk kolonihistorie. Indføring og studier. Redaksjon: Peter Hoxer Jensen, Leif Haar m.fl. Forlaget Historia, 1981.

Jonathan I. Israel. The Dutch Republic. Its Rice, Greatness, and Fall 1477–1806. Clarendon Press, London, 1998.

Sindre W. Aarsbog. For en neve gylden. Trøndere i hollandsk østindia ca. 1600–1800. Artikkel i Trondhjemske Samlinger, 2004.

Relatert innhold

Faglig